Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Adolf Hoel: Trues våre arktiske interesser?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trues våre arktiske interesser?
sommeren og hundesleder og hunder til vinterbruk. Der
skal foretas geografiske og geologiske undersøkelser, og man
vil søke å finne eventuelle verdifulle mineraler. Likeledes
skal man undersøke dyrelivet, og der skal bli drevet arkeo
logiske studier, så at man kan få klarhet over om disse
områder vil egne sig for innvandring av en ny eskimo
befolkning.
Denne omfattende danske virksomhet vil bli utøvet nettop
i den del av Østgrønland hvor norske fangstfolk har ferdes i
en lang årrekke, og virksomheten vil i særlig grad bli drevet
i strøk hvor nordmenn har tatt grunn i besiddelse, bygget
hus og slått sig ned.
I begynnelsen av mars 1930 kom der meddelelse om at
der skal utsendes en dansk arkeologisk statsekspedisjon til
den søndre del av Grønlands østkyst, nemlig til Angmags
salikdistriktet og den søndenfor dette område liggende kyst
strekning.
Vi kommer så til nordmennenes virksomhet. Norske
selfangere har lenge drevet fangst på hvalross, isbjørn og
moskusokse i kystfarvannene og fjorden på den nordøstre del
av Grønland mellem 71° og 76° n. br. Denne fangst begynte i
slutten av forrige århundre og har stadig vært fortsatt. Også
nede i Danmarkstredet, hvor våre folk fanger klappmus, dri
ves fangsten ofte i kystfarvannene, altså innenfor det som
man pleier å betrakte som territorialfarvann.
Den første norske overvintring på Østgrønland fant sted
i 1893 —9 4, da barken «Ino» av Oslo overvintret ved Ang
magssalik. Hensikten var å drive fangst, samt handel med
eskimoene.
I de senere år har nordmennene i stadig stigende utstrek
ning slått sig på fangst av landpelsdyr på Østgrønland. Disse
fangstekspedisjoner, der har bestått av 6—lo mann, har alle
arbeidet i strøket fra Davy Sund til nordsiden av Wollaston
Forland, d. v. s. fra 72°—75° n. br. eller over en kyststrek
ning på ca. 350 km. De har alle utgått fra Sunnmør eller
Tromsø.
De to første lå ute i et år, de senere har alle arbeidet i
to år i trekk. Disse ekspedisjoner bygger hus og tar land i
besiddelse. De fanger hovedsakelig hvitrev og blårev, men
239
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
