Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tango.
Charleston.
|_JL3_JUL_jL
3
Johan Grundt Tanum.
(«Morgenbladet») linner at «dens ofte mellem primitivitet og
utspekulert raffinement spillende statikk faller i tråd med ti
dens åndelige krav». Reidar Mjøen («Aftenposten») kon
staterer at «niggeren» har erobret verdensmusikken, forøvrig
«morer vi oss over denne musikk og nyter den». Mørk
(«Nationen») «savnet mere og mere orkesterklangen med
de mange rike farver», men ellers samstemmer kritikken
i at publikum var begeistret, men fmner det eiendommelig
at konsertgiverne ved siden av jazzen spilte Bach. «En slik
programsammensetning virker hårreisende,» sier «Dagbladet».
Hadde man spurt om årsaken til denne blanding, vilde an
tagelig Wiéner ha svart at han og hans krets i Paris først
og fremst betrakter Bach som verdens største musikkgeni.
Å innlede en konsert med ham er rett og slett en nødvendig
morgenandakt, seiv om dagen skal bli nokså munter. Men
Bach er her med også av en annen grunn, han og jazzen er
skudd på samme stamme: Reformasjonstidens religiøse sang.
De representerer hver især ytterpunktene av dens inspira
sjonsevne. Bach den dypeste, veldigste protestantiske musikk
skaper, på den annen side jazzen eller en av dens forgjen
gere, the spiritual, negerens opfatning av den reformerte
hymne, som den hvite rase gav ham som eneste trøst i hans
fortrykte slavestand. Et lite villskudd vil mange si men
det vokser sig stadig større og sterkere, det podes om, det
foredles fra dag til dag. Yi oplever en kulturutvikling for
våre øine. I gamle dager gikk påvirkningen umerkelig og
langsomt gjennem århundreder i musikk har vi f. eks. den
gregorianske kirkemusikks innflytelse på norsk folkemusikk,
eller vi kan ta det som ligger ennu nærmere her, Europas
førstemøte med afrikansk musikk, da maurerne erobret Spania.
Negerkomponisten Handy viser ganske morsomt kulturveienes
møte og negermusikkens innflytelse i Amerika: Charleston
rytme medbragt og utviklet av negerslaver i Nord-Amerika,
tangorytme som maurerne lånte hos negrene (Tangana), bragte
med sig til Spania, hvorfra den eksportertes til spanske ut
bygder i Syd-Amerika.
282
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
