Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - I. Tilbakeskritt i den internasjonale arbeidsdeling?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Maseng.
de kommende år må regne med betydelig økning av produk
sjonen på praktisk talt alle områder. Man har sluttet med
å søke å latterliggjøre femårsplanen.
Industrien i Centraleuropa, som før hadde et viktig marked
i Russland også av konsumsjonsvarer, fortsetter leveringen
dit av maskiner og andre produksjonsmidler til opbygning
av Russlands produksjon. Men de tyske industrimenn regner
med at dette en dag fører til det resultat, at Russland i det
store og hele blir selvhjulpent. Ved siden av russisk korn
dumping, tredumping o. s. v. kan vi endog få en russisk
industridumping, når Russland blir fullt organisert som en
autokratisk arbeidsstat.
2. Sydøsteuropa, som før hadde bare landbruk,
søker efter krigen å sette op en industri. Donaustatene Rumenia,
Jugoslavia, Ungarn og Bulgaria er herved rammet av verdens
landbrukskrisen, og de skjønner at de må samle sine krefter.
De delvise industriland Tsjekkoslovakiet og Polen (kanskje
også Østerrike) vil gjerne være med Donaulandene i en gruppe,
for å sikre for sig den industritilførsel som disse land, i alle
fall ennu nogen tid, må ha. Altså en stor selvforsyningsgruppe
av landene sønnenfor Tyskland.
For Frankrike er en slik gruppedannelse ytterst velkom
men av rent politiske grunner, og det er beredt til her å
hjelpe til med sin kreditt. Den erstatning som Frankrike kan
ha for den tapte russiske allianse er sydøstgruppen sammen
med Polen. Den gamle resept gjelder ennu; Naboen er
fienden og naboens nabo vennen. Frankrike er drivfjæren
i den livlige virksomhet som Nasjonenes Forbund utfolder
for kreditt til Sydøsteuropa.
Om Frankrike kan gi kreditt, så har sydøststatene også
bruk for den. Opbygningen av den industri som de har kunnet
skaffe sig har trukket hårdt på deres sparsomme kapital.
Dessuten ønsker de å gå videre, utnytte gruber, oljekilder,
vannkraft, skoger. De har et lignende program som det som
de nordiske land allerede for en stor del har gjennemført.
Deres landbruk har også et stort kredittbehov. Efter krigen
fant der i disse land sted en agrarrevolusjon. Bondebrukene
på 50—200 mål er nu blitt fremherskende. Denne omveltning
vil for fremtiden sikre Donaulandene et solid bondedemokrati.
Men foreløbig føler de sterkt ulempene ved en kredittbelastning
310
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
