Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - I. Tilbakeskritt i den internasjonale arbeidsdeling?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Maseng.
Da det blev klart at fallet i kornprisene skyldtes slike
årsaker, at der vedvarende må bli verdensmarkedspriser på
korn langt under den tyske produksjonspris, ventet den tyske
regjering ikke lenge med å fremlegge sin landsplan for om
disponering av landbruksarealene. Mens Tyskland i de siste
menneskealdre bar stimulert brødkorndyrkningen på for
vekstenes bekostning, skal der nu av arealet anvendes til for
vekster og grønnsaker så meget at landets hele forbruk av
kjøtt, flesk, dyrefett, smør, ost, egg, grønnsaker og frukt dekkes.
Resten anvendes til brødkorndyrkning. I den utstrekning
denne ikke strekker til, skal der innføres brødkorn til den
billige verdensmarkedspris. Dette vil forringe landets innkjøps
konto kraftig. Ti på de foredlede produkter ligger det et
stort arbeide, som vil bli utført av innenlandske hender. Korn
er et råprodukt, på hvilket der, særlig med nutidens avls
teknikk, er lagt forholdsvis lite arbeide. Prisrevolusjonen i
kornbruket har fremskyndet den omlegning av det tyske land
bruk som tegner til å bli det viktigste trekk i Tysklands
økonomi efter krigen.
Rekkevidden av den for de nordeuropeiske land kan bli stor
seiv om den ikke kan gjennemføres til 100 pct. Også norske
fiske- og fangstprodukter er en torn i øiet på de tyske landmenn.
4. Fabrikatutvekslingen mellem Tyskland og England
er sterkt i tysk favør. Den engelske industri kommer nu
overbodet tilkort overfor utenlandsk industri. Sålenge den
utførte for dobbelt så meget som utenlandsk industri kunde
plasere i England og det er ikke mange år siden trodde
de engelske industrimenn på konkurransens prinsipp. Men
efter at det nu er blitt så nogenlunde balanse, og tendensen
går i retning av underskudd, begynner seiv den engelske
forretningsverden som gjennem et århundre var identisk
med den økonomiske frihets tanke å bli tilgjengelig for
nye idéer. Troen på at de frie krefters automatikk skal føre
alt til det beste svinner i et faretruende tempo.
Når et lands næringsliv begynner å vakle, roper man
først på lønnsnedslag, for å kunne levere billigere varer hjemme
og ute. Det slemme er imidlertid, at utenlandsk industri
gjør det samme, og derefter er situasjonen som før. Da
prisnedgangen på de ferdige varer, nu i kartellenes tidsalder,
er treg, blir resultatet en minsket kjøpekraft i verden for
312
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
