Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Historiske biografier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. Aas
slett sønn, en troløs venn, en åndsforlatt narr, «the most
ungentlemanly first gentleman in Europe», slik regner det
med invektiver over ham hos historikere, biografer og me
moarskribenter, ja seiv i tørre leksikalske verker. Det har
ikke vært Shane Leslies hensikt å forherlige den ille omtalte
konge, men han har ønsket å dømme ham mere rettferdig
enn man hitinntil har gjort. Resultatet er blitt en av de
mest fornøielige og underholdende biografiske skildringer i
senere års engelsk litteratur.
Endelig må jeg nevne R. J. Campbells store Livingstone
biografi, som forresten tidligere er blitt utførlig omtalt av mig
(«Et nytt verk om Livingstone» «Dagbladets» lørdagsnr.
19de juli 1930). Litteraturen om Livingstone er jo særdeles
frodig og rik, slik at man her trygt kan tale om «et helt
bibliotek.» Allikevel har der visst aldri vært skrevet så meget
om den store Afrika-forsker og menneskevenn som nettop i
senere år. Naturligvis har våre dagers umettelige Afrika-inter
esse spillet inn her. Nu da man drar på safari og følger
simbaens spor med rene vidundere av praktisk utstyr fra
New York og Chicago har Livingstones reiser fått romantik
kens fjerne nimbus. I bilenes og flyvemaskinenes tidsalder
lyder det som et eventyr å lese om den første Afrika-farer,
der trengte gjennem «det mørke fastland» tusener av mil,
bare fulgt av nogen få sorte ledsagere trett, febersyk og
stadig utsatt for livsfare i det ville land som ennu ingen rei
sende hadde kartlagt. Denne romantiske nimbus fra Afrika
reisenes barndom må man dog ikke legge for sterk vekt på.
Livingstone har for alle tider skrevet sitt navn inn i Afrikas
historie, og resultatene er jo gamle kjensgjerninger, men det
er personligheten, karakteren, mennesket fremfor alt som
vekker en stadig tilbakevendende interesse. Og nettop her
er det J. R. Campbell har sin styrke. Hans verk er i frem
tredende grad historien om mennesket Livingstone. Forfatteren
har en dyp beundring for Livingstones sterke personlighet og
moralske karakter, men han setter ham dog ikke på en stiv
og høi pidestall som den ufeilbare godhets og visdoms gude
billede. De snehvite gipsfigurer står ikke høit i kurs i vår
tid den ønsker å få se det virkelige ansikt med alle
dets furer og linjer. Her i Campbells verk får vi et mere over
bevisende billede enn det William Garden Rlaikie tegnet i sin
352
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
