Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Evenrud: Krisen i Venstre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krisen i Venstre.
rent valgteknisk bestemmelse, som ganske visst kan misbrukes,
men det er ingen selvfølge at det gjøres. Nu har jo arbeider
partiet og de liberale i England gått sammen om å få en lig
nende bestemmelse i den engelske valglov, og de vil sikkert
også bruke den sammen ved de første parlamentsvalg, for å
hindre at det blir tlertall for proteksjonismen. I England
blir det altså valgsamarbeide til venstre denne gang, så der
er ordningen iallfall ikke utslag av nogen konservatisme.
Næste gang kan det godt hende at adgangen slett ikke blir
brukt. Her i landet er partistillingen i Stortinget nu blit slik, at
Venstre neppe i en eneste krets kommer til å inngå liste
forbund ved næste stortingsvalg. Men vilde det derfor være
riktig å opheve lovbestemmelsen igjen for å hindre også
de andre partier fra å slutte listeforbund?
Det som kalles «krisen i Venstre» er i virkeligheten slett
ikke nogen krise av alvorlig art. Når man tar for sig Venstres
programmer og venstreregjeringens og stortingsvenstres arbeide
siden 1927 skjønner man fort det. Hovedkravet i Venstres
programmer for valgene i 1927 og 1930 var reisning av lan
dets økonomi og finanser, og det er stor tilfredshet i hele
partiet med det som er gjort på dette område av Mowinckels
regjering og stortingsgruppen i samarbeide særlig med Høire,
og ti 1 d e 1 s også med Bondepartiet og Arbeiderpartiet, gull
festningen av kronen, vedtagelsen av en plan for ordning av
kommuners, fylkers og småbrukeres gjeld, uten nogen kreditt
ødeleggende gjeldsnedskrivning, nedbetaling av statsgjelden
og nedsettelse av skatter.
Sålenge det bare var to partier, Venstre og Høire, hadde
Venstre uavkortet makt til å gjennemføre sine programkrav,
når partiet fikk tlertall i Stortinget. Så sent som i stortingsperi
odene fra 1913—1918 hadde Venstre sikkert tlertall i Stortinget,
på grunn av at valgordningen begunstiget det parti som både
var sterkest i tynnere befolkede distrikter og som mellemparti
nød godt av omvalgene. Men siden 1921, da vi fikk den
nuværende valgordning, har Venstre vært et mindretallsparti
i Stortinget, og Venstres regjeringer har vært mindretalls
regjeringer, og har til en viss grad måttet ta hensyn til det.
Partistillingen er omtrent likedan i flere andre land som
den er i Norge, intet parti har tlertall alene. For å få
363
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
