Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Evenrud: Krisen i Venstre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krisen i Venstre.
loven for aktieoverdragelser. Men at Lilleborgstriden skulde
virke slik, at det blev slutt med å gi konsesjoner eller med
å gi tillåtelse til samarbeide mellem norske og utenlandske
bedrifter, når det er åpenbart at vårt land har fordel av det,
er ikke sannsynlig. Og det er heller ikke trolig, at Venstres
landsmøte vil si, at Lilleborgkonsesjonen er noget brudd
med partiets konsesjonspolitikk, og at de to venstremenn
som sammen med Arbeiderpartiet og Bondepartiet stemte for
mistillitsvotum til Mowinckels regjering har den eneste rette
venstretro i konsesjonspolitikken. Folk får efterhvert oinene
op for de store fordeler ved konsesjonsvilkårene.
Spørsmålet om forandring av trustlovens paragraf 16 og
overføring av myndighet fra Trustkontrollen til regjeringen
eller til regjeringen og Stortinget er et helt kapitel for sig
som det vilde føre altfor vidt å komme inn på her. Så meget
må dog kunne sies, at det er vanskelig å skjønne, at det er
brudd på Venstres politiske prinsipper å overføre makt og
myndighet fra et av statens embedsorganer eller faglige organer
til det folkevalgte Storting eller til den parlamentarisk an
svarlige regjering. Et av de første grunnlag for venstrepartiet
var jo nettop å overføre makt fra embedsverket til folket.
Nogen partikrise på et slikt spørsmål er ikke tenkelig, så meget
mindre som Venstres standpunkt, da trustloven blev vedtatt,
nettop var at regjeringen burde være ankeinstans.
Men så kan man spørre, er det da ingen strid og
uenighet i Venstre? Svaret blir: Jo, dessverre, det er en gammel
strid, som nu er blitt akutt. Når et parti sitter med regje
ringen blir alltid nogen misfornøid, slik var det også mens
Gunnar Knudsen var statsminister. Hvem husker f. eks. ikke
stormene mot statsråd Holtfodt? Og hvem husker ikke for
budskampene? «Dagbladet» var da som nu opposisjonens
organ. Under Mowinckels to regjeringer har det fortsatt.
Men er uenigheten så alvorlig at det kan føre til en parti
krise? På konsesjonspolitikken ogtrustpolitikken kan det i tilfelle
neppe bli, for der er det iallfall for uklart hvori uenigheten
saklig sett egentlig består. Kan krisen komme fordi det i
Venstre er to samfundssyn, et radikalt og et mere moderat
med lutning over til Høire? Det siste er blitt nevnt; men
har det noget med virkeligheten å gjøre? Neppe.
Venstres programmer ved de senere valg er stort sett
369
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
