Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - IV. De nordiske folks vei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nye signaler i ’ handelspolitikken.
og bohaveindustrien vil et samarbeide, på grunnlag av prefe
ranser, være nødvendig. Av mange spesialartikler vil importen
fra industrilandene måtte fortsette. Der blir således en tre
deling av behovsdekningen. Når det erindres, at kraftstoff
produksjonen (elektrisitet, gass, o. s. v.) vil forbli nasjonal,
likeså grunnstoffproduksjonen (malmer, trevarer, bygnings
materialer o. s. v.) og husbygningen og de fleste større kon
struksjoner, og at landbruket kan bibeholde sin nasjonale
struktur under et nordeuropéisk industrielt samarbeide, enn
videre at våre spesialindustrier, (bygget på melk, fisk, tre,
vannkraft, malm) vil fortsette, for så vidt mulig å fastholde
sitt verdensmarked, vil det forståes at omlegningen, alt i
alt, ikke blir vidtgående. Den behøver ikke å skremme.
Den vil ikke beskjære de enkelte lands suverenitet. Når der
skal gjenvinnes innen egne grenser provinser som er tapt
ute, er en viss omlegning dog uundgåelig.
Hvert enkelt land vil som hittil leve sitt liv for sig og
kun forene sine krefter på de enkelte punkter og ved de sær
skilte anledninger da et slag skal slåes. Efter den store
generals ord: «Se diviser pour vivre, se réunir pour combattre.»
Mange vil dog bli sky seiv ved dette. For å få istand
den tysk-østerrikske tollunion valgte de to regjeringer den
linje å slutte en avtale, for efterpå å vinne næringenes og de
politiske organers godkjennelse, altså den korte linje. De
nordeuropéiske land må velge den lange, å la næringene
seiv først arbeide sig sammen. Det vil sikkert ta en årrekke
og skride fremad alene under de ytre begivenheters tvang.
Særlig de tynt befolkede land i nord, med naturlige ressurser
som ikke er små i forhold til deres folkemengde, vil tenke
at de slår sig alltid igjennem, særlig med nutidens teknikk.
Denne opfatning vil dog langsomt vike plass, eftersom orga
nisasjonstanken, som efter krigen har hatt så stort et gjennem
brudd, finner veien også til nordboene.
Den økonomiske utvikling i verden gir dem stoff til
eftertanke, f. eks. det tempo med hvilket produksjonen øker
ute i verden av de varer som er våre spesialiteter: Mens vi
av tremasse og cellulose før krisens utbrudd laget 35 pct. mere
enn før krigen, laget verden 100 pct. mere. Mens vårt energi
forbruk til elektrolytiske og elektrotermiske prosesser var 150
pct. større enn før krigen, var verdens forbruk 400 pct. større.
379
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
