Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Åndersen.
glassaktige panser er i virkeligheten vendt med samme uav
vitende hatefullhet både mot hans hustru og mot skogvokteren
Mellors. De tilhører begge verden, den levende verden som
han og mange med ham aldri har sett inn i.
Der hviler en egen tidløs, en mytisk skjønnhet over Connie
idet hun er på vei inn i sin kjærlighet, en uskyld som er
årtusener yngre og årtusener eldre enn alle tanker om skyld
og uskyldighet.
Med et klarsyn som når uendelig nærmere virkeligheten
enn enhver analytisk optrevling følger Lawrence det sjelens
liv som utfolder sig i og gjennem legemet. Han viser oss
den dype iboende forstand i kjøtt og blod, som intellektet
alltid nærer sig av, men ofte frykter og under sine stadige
fluktforsøk ser bort fra med forakt.
Mellors er ikke en personlighet som den eller den mar
kante Kreti Pleti er det. Han er en mann og en mann for
sig. Han setter like lite rekord i mannlighet som i merke
lighet. Men hans sinn og sjel har i samme grad et legeme
som hans legeme har sinn og sjel. Han er hel og fast uten
å være avstengt. Der er stadig levende og speilende strøm
i hans vesen. Hans legeme har sin egen vitende, selvfattende
rytme. Næsten uvillig kommer han Connie imøte, men
kommer henne også fullt og helt imøte, lydig overfor det
som må så være.
I ord og med en tydelighet som er egnet til å få både
dydsdragonene og de lidderligste brødre til å steile, hver av
sin grunn, eller kanskje av samme, forteller Lawrence om
disse tos elskovsmøter ute i skogen, i en hytte, under åpen
himmel eller i hans vokterbolig. Seiv de største og dristigste
diktere blir gjerne stående igjen utenfor synsvidde, for ikke
å tale om følevidde, når deres diktnings barn går inn til
kjærlighetens gjerninger. Kanskje fordi de ikke vil følge dem;
men sikkert ennu oftere fordi de ikke kan. De föregriper
den censur som har rammet Lawrence, og gjør det sikkert
ikke så meget av frykt for skandalen som av frykten for sin
egen frykt, frykten for sin egen avmakt. Og denne avmakt
både hos diktere og mennesker, er det som er selve skandalen.
Det er ikke så maktpåliggende å gjøre rede for det videre
handlingsforløp i «Lady Chatterley’s lover» og kommentere
det. Det vilde dessuten næsten kreve en bok, og det kunde
390
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
