Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - François Clément: President Doumer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Francois Clément.
Clément: President Doumer.
president. I hvert fall sørget han som president under krigen
for at Doumer aldri kom til å spille den rolle han gjerne
vilde; det høieste han rakk, var å bli minister uten portefølje
i Painlevés ministerium, med andre ord å fungere som
femte hjul på en vogn.
Efter krigen foretok Do urner en forsiktig vending til
venstre, sannsynligvis av ergrelse mot Poincaré som dengang
behersket situasjonen. Under inflasjonens gjæring stillet han
sig sogar i förbigående til Briands disposisjon som finans
minister, uten dog å utrette noget av betydning. Men siden
han i 1927 blev valgt til senatspresident, forberedte han med
all sin hårdnakkethet og försiktighet veien til presidentverdig
heten. Han hadde sikkert foretrukket å rykke inn i Elysée
med åpen støtte av venstre mot to så oplagte høirekandidater
som Maginot eller Lebrun; og hadde ikke Briand latt sig
stille, vilde denne støtte ha vært ham sikker. Imidlertid hadde
han allerede fra begynnelsen av to jern i ilden, og lot sig til
slutt velge av en høirekoalisjon.
Tross denne manns fortid, skal man ikke undervurdere
ham. Han mangler den store begavelse, men han har en
ren spartansk opfatning av sine plikter. Han er ennu flittigere
enn Poincaré, hvad der vil si temmelig meget; og nettop ved
denne hans jernflid, som hos ham erstatter statsmannstalentet,
vil han nok sørge for at hans regjeringer får noget å bestille.
Han vil nok også gjøre ærlige forsøk på å vise sig takknemlig
overfor den koalisjon av reaksjonære og avblekede venstre
republikanere som han skylder sitt valg; han er imidlertid
langt fra å være nogen statskupnatur; han har ikke noget av
Millerands stivnakkethet. Man kan sogar regne med at han
blir en god konstitusjonell president, og at det vil falle ham
temmelig vanskelig å gi avkall på Briands tjenester. Han
har nok merket hvordan «the man in street» reagerte på
hans valg; han vet at han ikke er nogen populær president og
heller aldri vil bli det.
Med sitt bedemannsansikt og sin dydsirige fremtreden er
han den fullkomne motsetning til den alltid smilende Dou
mergue. Og allikevel, den fiffige lille herre fra Midi hadde
kanskje mer innflytelse i republikkens øverste råd, enn denne
seige mann fra Auvergne nogensinne vil få.
396
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
