Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Wedervang: Litt om verdenskrisen og den økonomiske forskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litt om verdenskrisen og den økonomiske forskning.
lig kan klatre over med sine varer uten å senke sine pro
duksjonsomkostninger til et lavmål som går ut over leve
foten i vedkommende eksportland. Det blir til slutt bare én
vare man kan få betalt med, og det er gull, de fleste lands
myntfot. Kunde man så enda produsere nok av det. Dess
verre er det ikke tilfelle, og resultatet herav sammen med det
forhold at ophopningen i enkelte land trekker store gullmeng
der bort fra monetært bruk og således bort fra omsetningen, blir
en knapphet på det røde metall som medfører at det stiger i
verdi. Prisstigning på gull vil igjen si stigning av pengeverdien
i land med gullmyntfot og stigning i pengeverdi slår omvendt ut
i fallende priser på alle andre varer, idet disse andre varers pri
ser måles i gull. Denne knapphet på gull forsterkes ved selve
gjeldsbetalingenes store beløp som tvinger de forskjellige lands
nasjonalbanker til å holde større gullkasser. I siste instans til
kommerdet nasjonalbankene å saldere de internasjonale penge
overførsler. Ad begge disse veier skapes der en kunstig
knapphet på gull, og vareprisnivået må sukcessivt innstille
sig derefter på et lavere nivå, sålenge man oprettholder
gullmyntfoten. Dette forhold er så meget beklageligere
som produksjonslivet alle steder kjemper hårdt for å få
balanse mellem omkostningene og markedets produkt
priser, og i disse bestrebelser naturligvis møter sterk mot
stand fra arbeidskraften som nødig ser sin pengelønn
senket, seiv om reallønningene efter reduksjonen ligger høiere
enn på det tidspunkt da satsene blev vedtatt på grunn av
det stedfunne prisfall.
Og vi har i tillegg til alt dette oplevd en effektivisering
av produksjonsapparatet gjennem de tekniske fremskritt som
visstnok iallfall i enkelte samfund er sterkere og har
foregått i et hurtigere tempo enn nogensinne tidligere. Hadde
denne effektivisering skjedd bare i form av besparelse på
stoff, bedre utnyttelse av biprodukter o. s. v. vilde alt vært
godt og vel. Men slik forholder det sig jo ikke. Rasjonali
seringens resultater har sitt vesentligste utslag på andre fei
ter. Produksjonslivets organisme reagerer for trykk nogen
lunde på samme måte som fysiske masser, takket forplan
tes og massen gir efter der hvor motstanden er minst. De
tlasjonsperiodens trykk på produksjonslivet i de fremskredne
industrisamfund for å opnå en reduksjon av fremstillings-
487
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
