Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Wedervang: Litt om verdenskrisen og den økonomiske forskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 Samtiden. 1931.
Litt om verdenskrisen og den økonomiske forskning.
deler av det europeiske marked var svekket av krigen og
av den sterke deflasjon. Andre årsaker ligger i ’rasjonalise
ringens eget vesen. Et viktig punkt i denne forbindelse er
det at de tekniske fremskritt så sterkt satte inn i form av
selve produksjonsprosessens mekanisering og i denne form
så å si utelukkende frigjør arbeide. Hadde den samtidig fri
gjort kapital, vilde den hatt et viktig lægemiddel i sitt folge
og gitt beskjeftigelsesmuligheter for mange ledigblitte menne
sker. Dertil kommer at den foregikk i enkelte samfund iet
så hastig tempo. En annen side ved den var at den i så
betydelig grad satte inn på masseproduksjonen av gamle
varer hvor evnen til øket forbruk ikke er særlig sterk. Man
pleier å si at de menneskelige behov er übegrenset. Og i det
store og hele er det vel så, men det gjelder mere i bredden
enn i dybden, behovet for den enkelte vare er ikke übegren
set. De varer som allerede er gått inn i de brede lags for
bruk, vil ikke i samme grad suge kjøpekraft til sig som nye
varer der tilfredsstiller nye behov. For gamle varer må der
markedsutvidelse til blandt folk som ikke er nådd så høit
op i levefot som tilfellet er blandt de fremskredne samfunds
befolkning. Derfor har den gjennem råstoffprisenes fall sterkt
forringede kjøpekraft i koloniale land vært så uheldig i over
produksjonens tid. For disse land kan vi si at der hersker
underkonsumsjon. De moderne industriland derimot tren
ger mere tekniske fremskritt i form av opfmnelser som ska
per muligheter for nye artikler hvis produksjon kan suge
både arbeidskraft og kapital til sig. I særlig grad trenger
man i denne arbeidsløshetens periode anvisning på nye varer
og ting hvis produksjon er arbeidsintensiv, altså krever
forholdsvis meget menneskelig arbeidskraft og mindre kapi
tal til sin fremstilling, i motsetning til masseproduksjonen,
som er kapitalintensiv og arbeidsbesparende.
Nu kan man imidlertid, så rart det enn i første øieblikk
høres i denne prisfallets tid, si at meget vilde ha vært bedre
om prisene hadde fait ennu sterkere. Jeg tenker her ikke
på varenes priser i det øieblikk de föreligger ferdige tra pro
dusentens hånd, men varenes priser når de kommer i for
brukernes hender. Det er et eiendommelig forhold som viser
sig for en når man betrakter prisenes opbygning gjennem
fremstillings- og omsetningsprosessen at mens de egentlige
489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
