Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Mohr: Øvre Schlesien, et tiårs minne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35 Samtiden. 1931.
Øvre Schlesien.
bragt. Ved dette tidspunkt hadde hele Øvre Schlesien er
holdt en overveiende polsk-talende befolkning. Som det ty
delig fremgår av alle tyske befolkningskart like op til
verdenskrigen synes dette forhold ikke senere å være blitt
nevneverdig endret.
Der var imidlertid den eiendommelighet ved dette polsk
slaviske folkeelement at dets nasjonalitetsfølelse fra første
stund synes å ha vært meget lite utviklet. Det var således
først ved riksdagsvalgene i 1903, d. v. s, fra samme år som
Korfanty begynte sin politiske virksomhet i Øvre Schlesien,
at polakkene optrådtc som eget politisk parti ved valgene.
De mønstret det år 17 pct. av de avgitte stemmer. I 1912,
ved det siste riksdagsvalg før krigen, var dette tall steget
til 34 pct.
Medvirkende hertil var dels at de polske befolkningsele
menter forlrinsvis utgjorde befolkningens lavere lag dels
også at der rent sproglig eksisterte et skarpt skille mellem
dem og den polske befolkning hinsides grensepelene.
Også Øvre Schlesiens polakker taler polsk, men det er
en underlig gammeldags, ordfattig dialekt der så sterkt adskil
ler sig fra det høi-polske at de praktisk talt ikke kan forslå
hinannen. Tyskerne kaller denne særegne øvre-schlesi
ske dialekt for Wasserpolsk og hevder at den er så primitiv
og ordfattig at den mangler alle uttrykk for et høiere kultur
liv. Disse erstattes, sier tyskerne, av de tilsvarende tyske
ord med polske endelser. Da jeg dessverre ikke seiv beher
sker dette eiendommelige sprog må jeg la påstanden stå for
hvad den er.
Ved verdenskrigens utbrudd hadde Øvre Schlesien i ben
ved 200 år utgjort en del av Tyskland. I løpet av dette
lange tidsrum hadde atter tallrike tyskere slått sig ned i
landet. Særlig var den tyske innvandring blitt sterk efter
at storindustrien her fant et av sine viktigste centra. Dog
gjaldt det nu som i middelalderen at de fleste tyskere slo sig
ned i byene mens landet bevarte sin polsktalende befolkning.
Uaktet derfor ved den siste folketelling før krigen (1910)
ikke mindre enn 35 pct. av befolkningen offisielt angav tysk
som sitt morsmål kom dog denne sterke minoritet så godt
som slett ikke til uttrykk på et befolkningskart. Rent areal
messig spiller nemlig på et slikt kart bybefolkningens sam-
505
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
