Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trygve Tveteraas: Publikum i åttiårene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trygve Tveteraas.
Den typiske representant for delte store gross av mer
eller mindre anonyme og stadig skiftende kunstkritikere i
åttiårene er Jonas Rasch i Aftenposten, og det skjønt han
både skrev under fullt navn og i en lang rekke år.
Det ser ut som om han har dannet skole. Hvis da ikke
förklaringen er en annen. Seiv sier han nemlig at grunn
laget for hans kunstvurdering er publikums dom. Det ligger
da snublende nær å tro at delte også gjelder de andre kri
tikere og at nettop dette er grunnen til at de alle er så like.
Forresten sier de det også seiv, og ofte velger de endog et
psevdonym som gir uttrykk for dette.
En av de kjente kritikere i åttiårene er U. E. P. Og disse
tre bokstäver betyr unus ex populo en av publikum. Enda
mer typisk er kanskje psevdonymet S. S., for bak disse to
bokstäver er der gjemt hele åtte personer, bl. a. en overlæge,
en skolebestyrer, en journalist o. s. v., alle typiske represen
tanter for publikum.
Når disse kritikere gav uttrykk for publikums mening om
kunst, så vil ikke dette si at de undertrykket sin egen. De
hadde seiv samme mening, de tilhørte seiv publikum. For
resten var det ikke vanskelig å vite hvad alle gode bor
gere mente om de forskjellige billeder, for på den tiden talte
man høit i kunstlokalene. Når byens toneangivende menn
kom i kunstforeningen søndag formiddag efter kirketid, gav
de efter for den taletrang de hadde måttet holde inne med i
kirken. De sa sin tydelige mening om hvert eneste billede.
For de følte sig kompetente. Grunnlaget for kunstsyn var
nemlig det man kalte for «dannelse». I og med at man til
hørte den dannede klasse, hadde man også forstand på kunst.
I løpet av en søndags formiddag var der så dannet en
offentlig mening om hvert eneste billede i kunstforeningen.
Og i løpet av uken kom den i avisen.
Men når det således er publikum vi møter i tidens kunst
kritikk får denne sin store betydning.
Da försvinner de mer eller mindre anonyme personer
som bragte denne frem, og isteden stiger en hel mengde
mennesker frem. alle de som kjøpte kunst på den tiden og
som fant en glede ved å pynte sine vegger med kunstsaker,
alle de som skrev om kunst, alle de som var medlemmer i
kunslforeningen, og som sa sin mening om kunst i forenin-
512
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
