- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
563

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Paul Landorny: Moderne fransk musikk. Debussy—Ravel—Honegger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Moderne fransk musikk.
opmuntre ham til å slå inn på de nye spor. Det han bar i
sig våget han ikke å føre frem for publikum med en gang.
Innskytelsene fra hans rike, spontane talent måtte først stemme
overens med hans vidtdrevne selvkritikk og hans ytterlig
kresne og raffinerte smak. Først efterat han hadde latt stof
fet godgjøre sig en tid og underkastet det en nøie gjennem
arbeidelse, lot han publikum få del i sine mange rike funn.
Debussy hadde ingen interesse av å forbløffe publikum.
Man kan ikke tenke sig en mann mer reservert, mer inne
sluttet i sin kunst som i sitt liv. Mlle Lily Texier, som han
giftet sig med i 1899, har en gang sagt om ham: «Han tillot
næsten aldri at man leste smerte eller følelser i hans øine.»
En merkelig koncentrert og lukket karakter; med enkelte eks
plosjoner av plutselig munterhet. Og musikken optok ham
helt. Han tenkte ikke på annet enn musikk, når han da
ikke var optatt med å lese.
Han brukte ti år på å komponere «Pelleas». Han ar
beidet særlig om natten. Da gikk han omkring som «en
bjørn i sitt bur», mens han søkte den lykkelige inspirasjon,
komponerte i sitt hode, gjentok temaet, rettet på det, uslanse
lig søkende det helt tilfredsstillende uttrykk, som aldri vilde
innfinne sig.
Han var i det hele et nervøst gemytt, han led hele sitt
liv under sin mangel på sinnslikevekt, rastløst søkte han å
skape en slags kortvarig form for lykke.
Man anklaget ham for affektasjon. I virkeligheten var
det nettop hans fortjeneste at han førte musikken tilbake til
naturlige uttrykksformer. Mer enn nogen annen forlanger
han av kunstneren at inspirasjonen skal tale gjennem ham ;
det er det han kaller «å følge sine innfall». Hvor «Pelleas»
virker naturlig i forhold til «Tristan». Meget mindre ut
styrt med retorikk. Overalt den spontane uttrykksform, som
forøvrig er preget av den mest kresne smak. Spontanitet i
uopholdelig forbindelse med den ytre natur. Debussy gav
engang det råd til dem som vilde bli komponister: «Det er
nyttigere å se en solopgang enn å høre Symphonie pasto
rale. Dere mislykkes fordi dere ikke vet om annet enn mu
sikk.» Ja, visselig, altfor mange musikere vet bare musikk !
Naturligvis må man kunne den. Men først og fremst må
man leve, elske, lide og se prakten i den opgående sol!
563

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0571.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free