Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Paul Landorny: Moderne fransk musikk. Debussy—Ravel—Honegger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Paul Landorny.
Moderne fransk musikk.
30 år gammel var han allerede berømt. Berømt på grunn
av sine dristige idéer, sine merkelige klangfarver, sin hang
til polytonal teknikk. Berømt også på grunn av sitt tak på
det store publikum. Det han komponerer kan nok i og for
sig være temmelig innviklet, hans sprog er allikevel enkelt
og lettfattelig. Han har nettop den gave å kunne trekke op
de store linjer, slik at musikken blir forståelig for massen.
Det har sin grunn i at denne musikk egentlig er meget
mindre «fantastisk» enn man skulde tro. Dens harmoni er
i grunnen konsonans tross alle «appogiaturer» og varia
sjoner. Sproget er til det ytterste tonalt. Og helhetsvirk
ningen er meget grei: den utvikler sig med en bredde og
en kraft, disse forslitte uttrykk faller mig uundgåelig i
pennen, hvad der i høi grad bidrar til det inntrykk av
klarhet som denne musikk gir. Man finner sig hurtig til
rette i disse solide, velproporsjonerte og luftige rum.
Honegger setter gjerne sine krefter inn på de mest stor
slagne poetiske emner. Som Handel har han den episke tone,
den gammeltestamentlige fornemmelse. Det er ham helt
naturlig. Det kan nok vekke forbauselse hos en når man
ser hans velnærte og tilfredse gutteansikt. Men det er bare
fordi man ikke anskuer ham på den riktige måte.
Man må se Honegger dirigere. Der viser han sig helt som
den han er. Han står der med benene fast plantet i podiet langt
fra hverandre; så plutselig hever han sig på tærne som en
bokser, rede til å slå løs på sin motstander. Hele hemmelig
heten i hans kunst: den kraftige og plutselige forskyvning.
åpenbarer sig i denne betegnende bevegelse.
Debussy, Maurice Ravel, Honegger, disse tre navn be
tegner utviklingslinjen i fransk musikk i løpet av de siste
30 år, hvis man da ikke også burde ta med den helt unge
generasjon «de som er yngre enn 30 år», de som ennu
ikke har funnet frem til nogen gyldig uttrykksform.
Man måtte altså se å gå nærmere inn på deres inten
sjoner. Men det er en opgave som snarere tilhører frem
tiden enn nutiden.
Og hver dag har som bekjent nok i sin egen plage.
567
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
