Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39 Samtiden. 1931.
Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling.
übevisst, politisk innstillet videnskap? Og hvori består i til
felle denne videnskaps samfundsmessige betydning?
Det vil ikke være mulig å besvare disse spørsmål uten
på grunnlag av en almindelig fremstilling av denne viden
skaps metodiske grunnproblemer. Jeg skal i det følgende
søke å opstille disse grunnproblemer i forkortet form.
Det vil være hensiktsmessig ved denne fremstilling i størst
mulig utstrekning å la denne videnskaps menn tale med sine
egne ord. Yi har riktignok innenfor denne videnskap å
gjøre med tallrike avskygninger, med skoler som innbyrdes
bekjemper hverandre, med forfattere som hver for sig bygger
op særegne teoretiske systemer. Disse opbygninger, disse
fremlagte teorier, beror dog ikke på nogen tilfeldighet, like
sålitt som noget fenomen overbodet kan hero på den rene
tilfeldighet. Vi må, når vi skal vurdere denne videnskap
nettop måtte stille oss problemet om grunnlagene for denne
mangfoldighet av teorier som er fremlagt. Avvisninger og
fordømmeiser av de enkelte teorier som «uriktige» har i sig
seiv i almindelighet hverken synderlig videnskapelig interesse
eller synderlig samfundsmessig betydning. En økonomisk
teori, som vil gjøre krav på fullstendighet, må ikke alene
kunne bringe enkel saramenheng mellem de forskjellige øko
nomiske fenomener, men samtidig også kunne forklare frem
komsten av de forskjellige økonomiske teorier som ledd i
den samfundsmessige utvikling, og innordne endog de mest
ekscentriske teorier som naturnødvendige resultater av den
samfundsmessige utviklingsprosess.
Der består innenfor den socialøkonomiske videnskaps
fagkrets en spesiell gren som har som opgave å opta til be
handling videnskapens egen historie. Denne historie opstil
les i almindelighet som en dogme-historie, som en historikk
over de teorier som har vært fremsatt i tidenes løp og som
en historikk i første rekke over de forskjellige skoler: den
merkantilistiske skole, fysiokratene, den klassiske økonomi,
marxismen og de moderne nu almindelig herskende teorier.
Der hersker ved behandlingen av de gamle, nu forlengst
utdødde skoler, i almindelighet en enstemmig erkjennelse av
569
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
