Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Vogt.
et forhold av teknologisk art, et forhold som forøvrig finnes
formulert også i Marx’s «Kapital»: «For å sette den del av
den samfundsmessige rikdom, som skal fungere som produk
sjonsmidler, i virksomhet, er en bestemt masse levende ar
beide nødvendig. Dette forhold er teknologisk gitt.»
Denne rent tekniske lov legges i den moderne social
økonomi samtidig umiddelbart som grunnlag for den faktiske
produktivitetslov innenfor det kapitalistiske samfund. I det
kapitalistiske samfund vil prisen på arbeidskraften bestemme
det forhold, hvori produksjonsfaktorene skal kombineres.
«Der må altid, » således formulerer Aarum denne lov, «øko
nomiseres mest med den faktor som er dyrest eller på hvil
ken der er størst knapphet, og med denne som fiks faktor
vil der måtte kombineres så store mengder av de billige fak
torer som deres pris tillåter.» Den kapitalistiske rentabili
tetslov antar derved i denne socialøkonomi karakteren av en
absolutt lov, med samme gyldighet som den rent tekniske lov.
Hevning av det tekniske nivå medfører økning av den
frembragte produktmasse i forhold til den nedlagte arbeids
masse, eller frembringelse av samme produktmasse ved hjelp
av en redusert arbeidsmasse. Denne hevning av det tekniske
nivå er innenfor det kapitalistiske samfund forbundet med
en tendens til umiddelbar overtlødiggjørelse av en del av
den fungerende arbeidskraft. Dette forhold danner grunn
laget for den moderne socialøkonomis lære om det «natur
lige» lønnsnivå. Søker fagforeningene å heve lønnsnivået ut
over et visst nivå, skriver professor Aarum, den norske re
presentant for denne teori, vil kravet «ikke settes igiennem
for det samme antall arbeidere som før, idet driftsherren da
måtte innskrenke sin arbeidsstyrke for å bringe dens grense
produktivitet i overensstemmelse med den forlangte lønn, og
en gjennemførelse herav for det hele fag eller en arbeids
gren vilde medføre en arbeidsledighet, som før eller senere
vilde drive lønnen ned igjen til det økonomiske likevekts
punkt.» Den borgerlige teori er ved dette resonnement nådd
frem til forestillingen om et «naturlig» lønnsnivå, lønninge
nes økonomiske likevektspunkt, som ikke uten skade kan
overskrides.
Vi kan, i overensstemmelse med den psykoanalytiske
terminologi, anvende betegnelsen « censur» om den bundethet
582
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
