Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Atomer og molekyler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
antall muligheter i de større områder som vi kan iaktta, frem
trer den tilsynelatende uensartethet og uregelmessighet i
naturen.
Dette dristige og geniale tankeeksperiment av Demo
kr i t kan stå som den vakreste innledning til en omtale av
de nye atomteorier, og vi kan med trygghet si at Dem o
krits verden har sin fulle gyldighet innenfor disse, bare at
den er gått over fra å være en filosofisk-spekulativ hypotese,
til å bli en nærsagt håndgripelig realitet.
Hvad går nu atomlæren ut på? For å besvare dette
spørsmål må vi ta vårt utgangspunkt i kjemien. Vi må
springe over den i og for sig interessante men besynderlige
«gullmakerkunst» i middelalderen, alkymien, som arbeidet
mer eller mindre i blinde. Videnskap blir kjemien først da
den lærer å skille de rene kjemiske stoffer fra simple blan
dinger og begynner å klassifisere disse. Blandt alle disse
kjemiske stoffer fremtrer nu efter hvert en forholdsvis fåtallig
gruppe, som utmerker sig på en særlig måte. De kan ikke
under nogen omstendighet spaltes i nye stoffer. Omvendt
viser det sig at man ved å gå ut fra to eller flere av disse
stoffer kan fremstille nye ensartede stoffer, de kjemiske för
bindelser. Den nevnte gruppe av stoffer er de kjemiske
grunnstoffer eller elementer. Deres antall er efter hvad
vi nu vet 92. De kjemiske förbindelser, hvorav man kjenner
millioner, kan alle fåes ved sammensetning av disse 92 grunn
stoffer. Vi nevner nogen av de almindeligste grunnstoffer,
luftartene vannstoff, kvelstoff, surstoff kull, svovel, fosfor
og samtlige metaller.
Atomhypotesen bringer nu med en gang orden i vår op
fatning av disse forhold. Antar vi at der finnes hare 92 for
skjellige slags atomer, så har vi med en gang et billede av
grunnstoffene. 1 et grunnstoff finnes hare et slags atomer,
i sølv f. eks. bare sølvatomer. Om de kjemiske förbindelser
kan vi gjøre oss en grovt anskuelig forestilling på følgende
måte: Vi tenker oss et øieblikk atomene som kuler forsynt
med et bestemt antall kroker svarende til elementets «kje
miske valens», vannstoffatomet, sølvatomet, kloratomet, med
én krok, surstoffatomet med to, kullstoffatomet med fire o. s. v.
Hekter vi nu to eller flere atomer sammen ved hjelp av disse
«valenskroker» så får vi et molekyl, og av slike molekyler
593
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
