Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W. C. Brøgger: Nogen erindringer om statsråd Hans Rasmus Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
W. C. Brøgger.
hans beslutning et ganske betydelig offer i økonomisk hen
seende. Sin hovedforretning Skutskärs bruk solgte han for
en sum av 5 millioner kr., som såvidt jeg erindrer, blev be
talt med halvårlige avdrag å Va million kr.
Det siste avdrag var han seiv inne i Stockholm og hevet
i oktober 1890. Også jeg levde den gang som ungkar på
flyttefot, idet jeg da hadde mottatt ansettelse ved «Kristiania
universitet» og min familie allerede var flyttet til Norge.
Astrup hadde gitt mig beskjed om, at han for å være mere
übemerket tok inn på det den gang nye hotell Continental
like overfor jernbanestasjonen. Da jeg kom op til ham,
hadde han nettop hevet sin siste halve million, og vi gikk
sammen til den den gang nokså nye restaurant «Johns Grill
room» på Norrmalms torg, hvor Astrup, Hedin og jeg inn
tok vår middag sammen for siste gang, vi to norske på fall
repet for å forlate det kjære Stockholm, hvor også vi hadde
levd våre beste år —.
Astrups stilling innen regjeringen førte temmelig snart
til å endre hans syn på Sverdruppene og deres politikk.
Hans opfatning av de stridsspørsmål, som kløvet regjeringen
under konflikten i 1887 og 1888, førte som bekjent til, at han
sammen med Arctander, Blix og Kildal gikk av som stats
råd den 17de februar 1888.
Astrups mistanke om at Sverdruppenes store interesse
for å få ham til å flytte over til Norge nok for en del skyldtes
håbet om, at hans millioner også vilde kunne bringe det
norske Venstre adgang til en velkommen økonomisk støtte,
skulde bekreftes. Og hver gang han trodde å ha opdaget
dette, var han alltid, som rimelig var, nokså pinlig berørt
derved. Han hadde således (om før eller efter sin overflyt
ning til Norge vet jeg ikke) på anmodning anbragt adskillige
tusen kroner i aktier i «Dagbladet», og opdaget så, da han en
gang innfant sig på en generalforsamling i aktieselskapet, at
han med sine mange aktier allikevel bare hadde én stemme,
idet dets lover bestemte, at ikke hver aktie representerte én
stemme, men at hver aktieeier uansett antallet av hans aktier
bare hadde én stemme. Da han gjorde denne erfaring (så
vidt jeg erindrer i 1891) blev han så ergerlig, at han ikke
vilde ha mere med bladet å gjøre og derfor dels gav bort,
dels solgte for underpris alle sine aktier. Han trodde nemlig
638
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
