Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
147
og den saae paa mig med de samme Øine, som
ja, De troer, jeg lyver!
Lieutenanten
Jægermester, dog!
Jægermesteren
Men det gjor jeg ikke — jeg lyver aldrig om
Morgenen — og den fulgte mig, hvor jeg gik og
stod, og saa længe den saae paa mig, kunde jeg
ikke gjöre noget rigtig Galt — forstaaer De mig?
Lieutenanten
nikker
Jægermesteren
Men saa en Morgen for omtrent otte Aar siden,
da jeg traf Harriet — hun var jo kun et Barn,
paa samme Alder som Ellen nu — traf hende
sammen med — med En, der nu er borte, og da jeg
i Hidsighed — Tante Anna havde ægget mig, og
jeg syntes, jeg var i min gode Ret — den Morgen
forsvandt Alf og kom aldrig mere igjen, og saa
blev jeg efterhaanden saadan, som — ja, De
foragter enig naturligvis!
Lieutenanten
Det har jeg hverken Ret til eller Grund til!
Jægermesteren
Men det Underligste ved det Hele er
egentlig, at da det i Nat knaldede los i Kaminen her
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>