Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Fylke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
lenger frem enda ved ikke å nøie sig med jarlene, men også
se litt nærmere på hvad vi kan vite om hersene.
For det første er det verd å legge merke til at ordet
hersir overhode ikke forekommer i lovsproget. Hersen har
altså ikke hat noen stilling i statsforfatningen slik som vi
kjenner den fra lovene, og store deler av disse går som
bekjent tilbake til de eldste tider efter rikssamlingen.
De teorier som forekommer i de islandske sagaene fra
det 13 årh., navnlig hos Snorre (både i Heimskringla og i
den yngre Edda), har overhode ingen kildeverdi, og det eneste
brukbart materialet blir derfor de få stedene, hvor hersir
nevnes i Eddakvad og skaldekvad, samt konkrete fakta i
sagaene.
I Eddakvadene nevnes hersen først og frem st i
Rigsþula, hvor han bare opfattes som høvding i sin
almindelighet: Jarl kommer fil hallen, hvor Hersir bodde; han ekter
hans datter, og deres søn blir Konungr. — Dernest i
Guðrúnarkviða hin fyrsta (str. 9), med den samme betydningen:
Herborg, Hunalands dronning, er blitt hærtatt og må hver
morgen smykke hersens hustru. — Og endelig i Atlamál
(str. 99) igjen med den samme betydningen: Kongen drepte
vi, herser gikk os tilhånde. — De »hersbårne» i Hyndluljöö
(str. 16) betyr også bare menn av høvdingeætt.
I skaldekvadene inntil utgången av det 11 årh. — hvor
ordet herse forekommer en 15—20 ganger — er forholdet
vesentlig det samme.
Først må vi sikkert skille ut de stedene, som skriver
sig fra slutten av det 11 og hele det 12 årh., og hvor ordets
betydning åpenbart er helt stivnet; en fast kjenning for kongen
er således nu »hersers herre» [1] Bare i et eneste av disse sene
kvedene kan det se ut som om ordet virkelig har en konkret
betydning; det er i Bjørn Krepphendes Magnusdråpa, fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
