Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
i.
Slaget i Havsfjord er den förste hendeise i Norges
historie som vi kjenner fra samtidige og hjemlige kilder. I
et kvad på fem vers blir fortalt om striden. Og den
konkrete skildring som strofene gir, står i påfallende motsetning
til de knappe og temmelig uklare antydninger hos skaldene
om kongens övrige kamper og seire. Oplysningene i dette
kvadet er det derfor naturlig å ta til utgångspunkt for
studiet av rikssamlingen under kong Harald *.
Lederen av den ene flåten i Havsfjord bar det
merke-lige navn Kjgtvi. Han betegnes som enn audlagcti, den rike,
og som hilmir, fyrste eller hersker. Ved siden av Kjgtvi
blir også en ännen hövding nevnt i kvadet, nemlig Haklangr,
Han må ha vært en mektig mann, siden vi hörer at
kampen ophörte da Haklangr var falt. Om deres hærskib blir
uttrykkelig sagt at de kom austan til Havsfjord. Dessuten
kalles folkene austkylfur, menn östfra. Og efterat slaget var
tapt, flyktet de of Jaaar heim or Hafrsftrdi, hjem over Jæren,
altså östover. Disse geografiske oplysninger er så presise og
samstemmige, at det ikke godt kan være noen tvil om
tolkningen: Östfor Havsfjord hörte de böndene hjemme, som
fulgte Kjgtvi og Haklangr. Flåten seilte mot vest eller nord
rundt Jæren til slaget.
Motstanderen til Kjgtvi og Haklangr kalles Lufa og
konungr enn kynstöri, den ættstore konge. Vi må ha lov til
1 Finnur Jönssons utgave av skaldediktningen B I s. 23 v. 7—11. Jfr
min avhandling i Festskrift til Halvdan Koht s. 103 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
