Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
67
landet, Kjgtvi og Haklangr. Mange mektige menn og stor
hærmakt fulgte dem, slik skalden sier». Fagrskinna
forut-setter at Harald för slaget var herre over Halogaland,
Tröndelag og Vestlandet til og med Sogn, men vet ikke
hvilke områder kongen la under sig efter seiren, og sier
ikke noe om at kampen i Havsfjord dannet avslutningen på
hans erobringer. Sagaskriveren holder sig til det som han
mener å kunne lese ut av skaldenes skildring. Mere vet
han ikke.
Heller ikke Egilssaga og Heimskringla, som begge gir
sig ut for å vite mere om slaget enn Fagrskinna, har noen
kunnskap om hvem Haralds motstandere var. Visstnok er
disse skrifter enige om å kalle den ene for pörir haklangr,
men de bringer helt motsatte oplysninger om ham. Eigla
betegner »Tore» som Agder-konge, men forteller ingen ting
om Kjgtvi Ifölge Snorre var det imidlertid Kjgtvi som
styrte på Agder, mens Haklangr i Heimskringla som i
Håt-talykill blir gjort til hans sönn. Tilknytningen til Agder er
likevel felles for de to sagaer. Det ligger nær å opfatte den
på samme vis som meddelelsen i Fagrskinna om at Kjgtvi
og Haklangr var innlandskonger. I begge tilfelle har vi
sikkert ene og alene å gjöre med lærde forklaringer av versene.
Siden folkene efter nederlaget flyktet hjem over Jæren, måtte
det være rimelig å knytte deres navngitte förere til
nærmeste distrikt lenger öst eller til områdene innenfor.
Eigla kjenner ikke andre hövdinger for flåten enn
Kjgtvi og Haklangr, Men ved siden av deres fölge fra Agder
innförer sagaen herr mikill fra Hordaland og Rogaland, fra
Viken og de indre bygder. Snorre går et skritt videre. Han
nevner konger og stormenn i spissen for disse folk:
hordekongen Eirik, rygekongen Sulke og broren Söte jarl, Roald
Rygg og Hadd den Härde fra Telemark. Men slikt er bare
sagn og konstruksjon, ikke historie. Brödrene fra Telemark var
kjente sagnhelter, navnene »Sulke» og »Söte» må være dannet
av fjellet Sulken ved Jæren og av bronsealdergraven Sothaugen
ved Havsfjord. De samtidige kvad gir ikke rum for horder
og ryger og deres konger blandt Haralds motstandere. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
