Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
79
på at slaget i Havsfjord av Haralds egen krets blev opfattet
som den störste og mest minneverdige hendeise i kongens
liv. I et av de fem versene kalles Harald konungr enn
kynstört Her blir tydelig sagt fra at seierherren ikke var
noen opkomling. Hans ætt stod ikke tilbake for noen
annens. Hvis motstanderen virkelig var Ragnvald, måtte det
være særlig maktpåliggende å frem he ve det. Også når det
gjelder omtalen av Haralds nærmeste efterfölgere, skimter
vi muligens en tendens til å gjöre ham og hans slekt
legitim. Egil betegner Eirik Blodöks som burr ynglings, sönn
av Ynglingen. Öivind Finnsson sier at Håkon
Adalsteins-fostre og Eirikssönnene til hörte Yngva ætt Men disse
ut-trykk blev senere misforstatt. De gjorde det lettere for
eftertiden å tildele kong Harald et stamtre som ikke var
hans \
Noe mere enn en hypotese kan det likevel aldri bli at
Ragnvald fra Vestfold skulde ha kjempet imot Harald i
Havsfjord. Sikkert er det bare at han försvinner plutselig
og aldeles. Arvinger efter Ragnvald hörer vi heller ikke om.
II.
I Håleygjatal blir oplyst at Håkon Grjotgardsson falt i
kamp å Fjglum, i Stafaness vågr, nu Stångfjord i Fjaler
herred. Kvadet viser at denne hövding hörte til
Hålöyg-jarle-nes ætt. Og det fremgår av meddelelser vi visstnok kan ha
tillit til, selv om det bare er i senere kilder de fins, at
Håkon var herre over et kystrike som strakte sig like fra
Lofoten til Nordmöre 2.
harr. Det er ikke noe fast og folkelig tilnavn, men en hederstitel av samme
art som enn audlagöi om Kjgtvi.
1 At den ætt som Ynglingatal beretter om, ikke er Haralds, har
tidligere vært hevdet av Henrik Schiick i svensk Hist. Tidskr. 1895, s. 39 fg.
Men Halvdan Koht mener, Innhogg og utsyn, s. 54 note, skaldenes
betegneiser godtgjør at tradisjonen er riktig.
2 Halvdan Koht i norsk Hist. Tidsskr. 4. R. VI, s. 1 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
