Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald og Havsfjord.
81
stopper for videre utvikling av jarleriket. Og ikke nok med
det. Slekten mistet nu sin gamle maktstilling i kystegnene.
Efter Håkons död rådde jarlene ikke lenger på Halogaland og
Vestlandet. Isteden kom disse områder under Harald.
Derfor ligger det nær å tro at han og ingen ännen var Håkons
overmann. Likevel må vi her nöie oss med gjetning.
Ho-vedsaken er at Haralds ekspansjon gikk i motsatt retning av
Håkons.
Et skaldevers kaller kongens skuter for Nidar vargar.
Uttrykket innebærer visst slett ikke at flåten var bygget ved
Nidelven, Nea. Like fullt som uargr unda, »sårenes ulv»,
er betegnelse for sverd eller öks, og vara vargr9 »löftets ulv»,
er en ed-bryter, en meneds-mann, tör vi anta at »Neas
ul-ver» må være de skib som overfaller eller angriper Nea.
På denne vis får vi oplyst at Harald förte sin flåte
nordover fra Rogaland til Tröndelag. Han foretok et angrep
som overleveringen ikke kjente noe til. Den regnet med at
det var over land, og ikke fra sjösiden, at Harald nådde
bygdene omkring Trondheimsfjorden.
Tradisjonen vil ha det til at Harald og Håkon var
venner og vei forlikte. Men presise holdepunkter for en slik
opfatning er ikke bevart i noen av de sagnhistoriske kilder.
Og forholdet mellem dem blir fremstillet på temmelig
forskjellig mate i Fagrskinna og Heimskringla, som vi för har
nevnt. Ellers har sagaene ingen ting å berette, bortsett fra
de innbyrdes avvikende og upålitelige redegjörelser for
forhistorien til slaget ved Fjaler. Vi blir derfor nödt til å se
bort fra alt det som i 13. århundre blev fortalt om
forbindelsen mellem Harald og Håkon. Det hele bunner i
be-greper om forholdet mellem »konge» og »jarl», som
stammer fra en senere tid i.
1 Kormak kaller Håkon for sannreynir Haralds, og det tolker Finnur
Jönsson, Lex. poet. sp. 482, som »Haralds venn». Ordrett må uttrykket
oversettes: »den som i sannhet var Haralds prover», og det synes langt
snarere å bety fiende enn venn.
At en sönn av Harald het Håkon, tar Snorre som vidnesbyrd om
venn-skap mellem de to ætter. Men det er slett ikke bindende, for Håkon-nav-
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
