- Project Runeberg -  Scandia / Band IX. 1936 /
168

(1928-1940)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

168

Johan Schreiner.

Derimot blev Namdalen, Nordmöre og Romsdalen, som
oprinnelig ikke hörte til Frostatingslagen, holdt utenfor.
Selv om lovområdet blev utvidet, vilde ikke de trönderske
bönder dele den överste domsmyndighet med folk fra
uten-fjordsfylkene. De hindret at noen fremmed skulde blande
sig i deres egne anliggender. Ingen forandring i de
bestående forhold måtte finne sted. i

Også på et annet punkt trer tendensen til selvhevdelse
tydelig frem. I samme avsnitt (F I 2) blir sagt: »Lendmenn
må ikke komme i lagretten dersom böndene ikke gir lov
til det». Helt tilsvarende hörer vi i F X 16 om de lavere
instanser: »Lendmann skäl ikke komme i retten og ikke
på den gård hvor retten holdes, medmindre han drar forbi
på veien. Men hvis han kommer, må både saksöker og
den innstevnte vise ham bort. Om en av partene undslår
sig, da har han forspilt sitt söksmål. Heller ikke skäl
lendmann komme til stevningsmöte, hvis han ikke reiser sak
eller er anklaget». Hensikten med slike forbud kan ikke
være tvilsom: Trönderne vilde ikke vite av innblanding
utenfra. Böndene vaket strengt over at deres domstoler
var uavhengige. Lendmennene blev betraktet som
uten-forstående. Dem gjaldt det å vokte sig for, ellers kunde
de lett gjöre inngrep i bondesamfundets herredömme over
rettergangen.

Når det var så meget om å gjöre å holde lendmennene
på avstånd, skyldtes det sikkert at de hadde nær tilknytning
til kongemakten. Overfor den var det böndene vilde hevde
sin selvstendighet. Tinget måtte ikke komme under kongen
og hans folk.

I forholdet til de nye lovfeller og til de kongelige
lendmenn inntok trönderne et klart standpunkt. De gikk ikke
med på noen innskrenkning av sin domsmakt. På bakgrunn

1 Denne tolkning av F I 2 skyldes Absalon Taranger; norsk Hist.
Tidsskr. 5. R. V s. 29 fg. Jfr. Trondheimens forfatningshistorie s. 20 fg. Jeg
må her ubetinget slutte mig til Taranger imot Jens Årup Seip, Lagmann og
lagting i senmiddelalderen og det 16de århundre (Skr. utg. av Det norske
Vid.-Akad. 1934) s. 52.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 19 11:16:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scandia/1936/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free