Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
Johan Schreiner.
her oplyst at sysselmenn hadde overtatt årmennenes
funk-sjon i de trönderske fylker. I 1170-årene var
bondesamfundets gamle tjenestemann fullstendig fortrengt av den nye
kongelige embedsmann. En inngripende forandring var
föregått i Tröndelag. Rikskongedömmet hadde vunnet en stor
seier over böndene ved den tid da Magnus Erlingsson
re-viderte Frostatingsloven.
I slutten av det 11. århundre blev landskapslovene förste
gång skriftlig nedtegnet. Det förte ikke til noen endring
hverken i form eller innhold. Kodifiseringen omfattet de
rettsregler som dengang var gyldige. I fylkene omkring
Trondheimsfjorden hadde årmannsombudet på den tid
bevart sin oprinnelige karakter, og tingordningen var fremdeles
helt uavhengig av kongedom met. Under Magnus Erlingsson
kom bestemmelser til, som vidner om at forholdet var blitt
et annet. Likevel blev de eldre forskrifter om årmannen
beholdt i loven. Forandringen fikk ikke noe alment uttrykk.
Vi kan bare slutte oss til den gjennem kildesteder som FV
46 eller F IV 41.x
To ting var skjedd: årmannen kom under kongen, og
hans virksomhet blev sterkt innskrenket. Det må helt ha
endret hans rettsstilling. I F IV 57 hörer vi at kongens
årmann skulde ha halvdelen av haulds rett. Han som hadde
stått for valget av lagrettemenn, blev stillet långt efter
odels-böndene. At det var noe nytt, fremgår av sammenhengen.
Siden det også er tale om erkebispens årmann, må påbudet
være yngre enn 1152, da erkesætet i Nidaros blev oprettet.
Sannsynligvis var bestemmelsen satt inn av erkebiskop Öistein
Erlendsson, da han i fellesskap med kong Magnus forbedret
tröndernes lovbok.
I det anförte avsnitt sies det videre: »Undtatt
erkebispens årmann skäl alle andre årmenn ha mindre rett enn
kongens årmann svarende til den rett deres husbond har».
1 Tilsvarende fortidslevninger stöter vi også på i Magnus Lagaböters
Landslov fra 1270-årene. Her forutsetter en enkelt passus i I 2 at årmannen
var med å opnevne tingmenn, mens det eliers bare er tale om lendmann og
sysselmann. Jfr. også VII 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>