Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
Johan Schreiner.
kongedömmet innebar forandringen en betydelig maktökning.
Av den grunn er det viktig for oss å bringe på det rene
når revisjonen fant sted.
Ebbe Hertzberg antok at det var Magnus den Gode
som omkring 1040 skaffet sig retten til å utta ledingshæren
gjennem sine styresmenn. Tidfestingen grunner sig på en
hypotese om at den Atle som ifölge G 314 fastslog
utreds-lene i Gulatingslagen, er identisk med Atle i kong Magnus’s
saga *. Men Edv. Bull har vist at det ikke godt kan være
tale om samme person 2. Og han fant et vidnesbyrd om at
det nye påbud måtte være adskillig yngre. I F Vil 7 heter
det at en skrevet liste over alle ledingsfolkene skulde settes
op. Men ingen kan vei for alvor tenke sig, hevdet Bull, at
det ved midten av 1000-tallet har vært en så utbredt
skrive-kyndighet i Norge 3. Vi tör derfor trygt regne med at
Hertzbergs datering er uholdbar.
Edv. Bull mente at de nye bestemmelser skyldtes Sverre
Sigurdsson. Efter Bulls beregning innebar endringen en
vesentlig skjerpelse av verneplikten på Vestlandet. Noe
sidestykke til denne ökning fant han ikke i Tröndelag. Her
var ledingsutbudet Ȍpenbart langt mildere, hvad der er
fuldt forklarlig, når vi tar hensyn til Sverres forskjellige
stilling til de to lagdömmer. I Tröndelagen hadde han altid
hat sine beste, mest trofaste tilhængere, Vestlandet hadde
han måttet underlægge sig med makt; at han der tiltvang
sig store rettigheter, er derfor helt naturlig» 4.
Dette resonnement har tvilsom verdi. Tankegangen
kunde like godt snues om. I virkeligheten gjorde også Bull
det selv i et lignende tilfelle. Mellem störreisen på
skipre-dene i Vestfold var det en påfallende ulikhet: i den sydlige
delen fantes bare ett, mot fem i nord. Forskjellen forklarte
han slik at i det nordlige var verneplikten meget byrdefull,
men i syd svært lempelig. Ledingsordningen i nordre Vest-
1 Norsk Hist. Tidsskr. 5. R. II s. 254. Jfr. s. 264.
2 Leding s. 24 note 1.
3 S. st. s. 33.
4 S. st. s. 36 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
