Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre.
191
mann». Denne oplysning har ingen verdi når det gjelder
forholdene i Norge omkring år 900. Gustav Storm og
Halvdan Koht har godtgjort at Snorres opfatning av
statsordningen under kong Harald er en konstruksjon x. Men det betyr
ikke at den anførte passus fullstendig savner rot i virkelige
heten. Den vidner bare om tilstandene i Snorres egen
samtid. Da Heimskringla blev til, hadde jarler og lendmenn
— efter Snorres mening hersenes arvtagere2 — rett til å
ha et visst antall hærmenn. Anderledes er det neppe mulig
å forklare dette kildested.
I årene 1218—1220 opholdt Snorre sig to ganger i Norge.
Han kom först igjen i 1237, som eldre mann og med sitt
forfatterskap bak sig. Det inntrykk av Norge som Snorre
hadde dengang han skrev landets historie, skyldtes reisene
i 1218—1220. Ved den tid hadde fölgelig lendmennene
op-nådd sin nye rettighet3. Men siden han opfattet den som
meget gammel, kan forandringen vanskelig ha vært
gjennem-fört umiddelbart forut for Snorres Norgesophold. I 1220
hadde det allerede fått hevd at lendmenn omgav sig med
huskarler. Rimeligvis går denne rett tilbake til kong Sverre.
Vi tör iallfall tidfeste endringen til årene omkring 1200,
altså nettop til den periode da lendmennene efter rådende
opfatning skäl ha mistet sin ledende stilling i det norske
samfund.
Det billede av årmannen som vi har gitt ut fra
land-skapslovene, bryter i höi grad med tilvante forestillinger.
1 Norsk Hist. Tidsskr. 2. R. IV s. 131—136 og Innhogg og utsyn s.
95—98.
2 Gustav Storm i norsk Hist. Tidsskr. 2. R. IV s. 131.
3 Landskapslovene gir ingen holdepunkter til vurdering av jarlenes
militære rettigheter under Magnus Erlingsson. Siden »jarl» og »konge»
op-rinnelig må ha vært sideordnede betegnelser på ledende hövdinger, kunde
jarlen fra gammel tid ha hærmenn like fullt som kongen. Om jarlers
hus-karler tales det i et vers som tilskrives kong Harald Hårdråde. For vår
undersökelse er det bare lendmannen som kommer i betraktning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
