- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
30

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

Det gamle skilderi

men sandelig kunde han ikke tatt mig med som stod ved Jupsjøens
gule og røde hængemyr!

Hver aften satte jeg prisen op paa billedet, hundrede kroner, nei,
fem hundrede skulde den rike mand ut med hver en aften, hvis han
vilde kjøpe dette smertens kunstværk.–-

Men det varte og rakk med’n kjære Bumbum, den tomme bua mi
eller Fiskepina som jeg kaldte den, blev stussligere for hver tid, jeg
begyndte at bli bjønneræd, ja vel saa det, og stængte budøra to gange
før jeg køjet om natten.

Bjønnerædd?

Jaha, jeg sa det, ganske rigtig, og le du bare som bur dernede i
den tætte grænd eller oplyste by.

For det første er det bjønn der oppe, og har en levet alene bare
en fem seks uker og nesten ikke set folk, saa blir du saa lydhør at
— da er det bare som det skal være, naar de gamle fæle trolla til
Asbjørnsen og Moe gaar og tassler og snufser med sine lange vaate
næser platt indpaa den væsle grønne glasruta i gluggen paa hoteli
Fiskepina. To tusin nihundrede og nitti og trekvart fot over Nordsjøen
beliggende.

Men saa endelig, fra langt borti leitom, tonte hans dype haalihoij.
Jeg ropte igjen saa det svarte kring aaserne, skjøv prammen ut og
fossrodde ham imøte.

Og saa blev det morro! Og i bua lyddes til langt over middnat slikt
hidsigt prat, at den ensomme vandrer med undren maatte tro den var
fuld av gærne folk. Og gamle Bumbum var den bedste og
taalmodig-ste modeli, enten han satt over en kaffekjæl ved stranden eller han
stod i en vond stilling i elveoset, speidende med løftet lyster i en haand
og gaffelen i den anden ferdig til hugg.

Og uti prammen paa toften, der han lissom drog garnet op var han
urokkelig som om mygg aldrig var.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free