- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
69

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stockholm — Montmart r e

69

Lectoren forklarer at han bor et par etager høgre op, gaat feil.
Leiligheterne var saa præcis likt konstruerte, altsaa, og en masse
om-forladelse. —

Lectoren drar frem madrasser, puter, tæpper og gjør sit bedste for
mig. En flaske madera og glas fra bufeen og smørgaasbord som
nat-mat mens han stadig spørger om forholdene i Kristiania.

Men med et sier lector Westerblom paa godt norsk: Mit navn er
forresten ingeniør Prytz og da de nævnte at de var en ven av min
onkel arkitekt Prytz — indehaver av Tostrups store juvelerforretning
skjønner jeg at de virkelig maa være maleren Skredsvig.

Saa kom det til forklaring. Der var skarp efterlysning efter en
norsk juveltyv, som man antog hadde tat veien til Stockholm. Og han
fandt det høist mistænkelig at jeg fra en slik fest, med kongelige
personer, drev om i Stockholms gater — nattens tider, og spurte efter
hotellet. Nei det maatte være opspind det hele. Hotel? en saan stortyv
under skarp forfølgelse vaaget sig da vel aldri ind paa hotel.
Tværti-mot, han promenerte om natten og sov paa en stol om dagen i et eller
andet skummelt værtshus.

Og her var kanske den som detektiverne fra Kristiania og
Stockholm forgjæves snuset efter:

Nu hadde han ham!

Vi hadde tyske dage at tale om, og han viste mig sin samling av
fektevaaben. Jeg mindtes at jeg ogsaa, i Kjøbenhavn i mine
kunstakademidage for mine yterst snaue maanedspenge, foruten at lære at spille
violin og læse fransk, ogsaa lærte at dræpe folk med kaarder.

Well, sa min vert og brættet skjorteærmene op og hans kraftige
armer viste avskrækkende ar efter mensur — well! tar vi en omgang?

Straks laa mit sværd i en krok av værelset. Vi lo godt av denne
match og fortsatte med vore oplevelser fra det fjerne europa. Om
morgenen vækket han mig og sa han maatte tidlig paa kontoret, jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free