- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
238

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238

Han prøvde at faa tak i hendes øine, disse sorte
skinnende øine, som kunde baade gnistre og smile.
Glimtet var væk, han fandt ikke mors øine.

Hun la armene om hans hals. Han hørte hun
sukket høit flere gange, idet hun med en egen
salvelsesfuld betoning sa: «Vi faar takke Gud, fordi
det er gaat dig saa godt i verden, Sigurd.»

«Amen,» sa Erlandsen borte ved ovnen.

Sigurd saa sig omkring. Der var varetræk paa
alle møblerne, og det saa ut som de stod opstillet
efter snor og passer. Ingen uregelmæssighet generte
øiet.

Mor hadde ogsaa faat varetræk. Den ranke, modige
Vilda Jørgensen var væk, tilbake var formanden i
asylbestyrelsen og zuluernes veninde, den prægtige
fru Erlandsen. Hun lyste velsignet op i stuen.

Sigurd blev beklemt. Det var ikke mulig for ham
at faa luft og si hvad der laa ham paa hjerte.

Mor var blit borte for ham. Han begyndte at
fryse, som han sat der i den sirlige stue mellem blanke
møbler og pene broderier, mens to fremmede
mennesker smilte uldent mot ham.

Han spurte sig selv: Er det mulig at et
menneske kan forvandles saa ganske og aldeles?

I dype tanker gik Sigurd Seiersborg nedover gaten.
Han stanset utenfor «Rundskuerens» redaktion.

I døren stod «Arbeidervennens» tidligere redaktør
og utgiver fhv. proletar Smitt. Han ventet øiensynlig
paa besøket, for han kom helt ut i gaten og grep
hans haand.

«Velkommen, velkommen i min hule, De lykkens
kronede Pamfilius.»

Sigurd maatte smile. Men kjære var dette den
bleke typograf Smitt, som engang slet som en hund
for frihet, likhet og broderskap og høitidelig erklærte
at han heller vilde sulte ihjæl sammen med sin kvinde
og sit avkom end svigte proletarernes hellige sak.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free