Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
MOT NORD
som den finner i vann-flaten mellem is-flakene. Men så snart den
kan komme til, tar den alt av spekk, kjøtt og blod som bjørn, rev,
og mennesker levner av sine fangster.
Hvorfor den har fått sin hvite farve, tør jeg ikke sikkert si. Det
skulde vel nærmest være for å beskytte den mot dens fiender,
som derved ikke har så lett for å opdage den på isen; men den
har ikke mange fiender. Den viktigste er vel reven, som kanskje
særlig søker den på dens hekke-plasser, og stormåken som kanskje
tar ungene, og så en og ånnen omstreifende falk, men det er sjelden.
Hekke gjør den langt inne i Ishavet, helst på låve, ensomme
øer og lann-tunger, stundom også på hyllene i høiere fjell-vegger.
Sine få egg legger den i et meget primitivt rede, helst en liten
for-høining laget av mos. Det er ikke så mange hekke-plassene som
kjennes. De er funnet på nordøst-siden av Spitsbergen og på øer
østenfor, særlig Kong Karls Land. På Frans Josefs Land er det
funnet et par hekke-plasser, likeså på nordre Grønland, på
Grinnel-land og på Parry-øene.
På stadig fart var havhester og også krykjer, som nu er
kommet igjen; de svevet frem og tilbake over isen. I råkene mellem
flakene lå små flokker av alker og alke-konger, og hist og her mer
enkeltvis noen teist. Alle har de hjemme inne på fugle-bergene på
Jan Mayen, på østsiden av Grønland, på Spitsbergen og på Bjørnøia,
hvor de hekker i tusenvis og tusenvis på hyllene i de lodrette
fjellveggene. Fra disse hekke-plassene søker de med dages mellemrum
hundrevis av kilometer rett ut tilhavs, for å finne sin næring, mest
krepsdyr, i de åpne råkene i isen eller i vannet mellem is-flakene,
helt ute ved kanten av drivisen. Har de spist nokk, letter de igjen
flokk efter flokk ende tilværs, og så i rett linje in mot hvert sit
fugle-berg. Det går i susende fart, de kjenner retningen på streken.
Høiest oppe flyr flokkene av de små alke-kongene så høit at en
snøtt nokk ser dem, men på lang avstann hører en hvinet av dem
i den skarpe flukt gjennem luften.
Et par sne-spurver så jeg også. De kom muntert flyvende i
skvettende flukt, slo ned på is-flakene like ved skuten, hoppet bort
over sneen, og skvatt så igjen avsted. De syntes like muntre og
vel tilpass som spurvene som hopper om på gårds-plassen hjemme,
skjønt de har vel egentlig fart vill langt fra de trakter hvor de hører
til, eller også er de på trekk til østkysten av Grønland, kan henne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
