Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54
GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
Dette var bl. a. grunnen til at det i 1876 ble truffet en
internasjonal avtale mellem de nasjoner som drev fangst ved Jan Mayen
om at fangst av sale-sel og klapmyts i strøket mellem 67° og 75° n. br.
og mellem 5° ø. 1. og 17° v. 1. ikke må begynne før 3. april.
Det vil altså forstås at følgen av denne overenskomst var ikke
så meget at selen ble skånet, som at det ble sikret en større
samlet fangst av den, idet selen, fikk tid til å samle sig i fred på isen
og føde sine unger. En kunde derfor slå så meget mer når
slakt-ningen begynte efter midnatt den 3. april.
I siste delen äv april begynner sel-massene i „Jan Mayen fangsten"
igjen å spre sig. Årets unger drar i flokker ut mot den yttre
iskanten, hvor det er nok av krepsdyr i vannet for dem, og de går
der gjerne op på den tynne isen, som kan tunge sig ut i strimler
fra den mer sammenhengende is-kant. Fangst-mennene kaller dem
derfor for „strimmel-unger".
Største delen av de voksne selene drar nord- og nordøstover
langs iskanten, en del av dem drar også sydover i havet sydvest for
Jan Mayen, og mange av dem gjester hver vår og forsommer
fiskebankene ut for kysten av Island.
På nordkysten av Island synes denne sel-art å ha vært ganske
almindelig, særlig før mitten av forrige århundre. Efter den tid
skal den efterhånnen være blitt sjeldnere, og dette settes i
forbin-nelse med den store fangst av den i Jan Mayen havet. Efter de
forskjellige optegnelser å dømme kunde den ofte komme in til kysten
og in i fjordene i ganske store mengder om våren; helt fra slutten
av april til juni, stundom i juli. Forøvrig forekommer den også
unner kysten om vinteren, og begynner gjerne å vise sig om høsten,
i november eller tidligere. De drektige hunner sies å forlate kysten
tidlig i mars og komme tilbake mitt (?) i april.1
Efter at selen er dradd bort fra yngle-plassen, kommer
hårfellingen i slutten av april og i mai, og de voksne seler samler sig
da på isen, i store mengder. Det er særlig disse såkalte
„hann-sel" flokkene som i denne tid er gjenstann for fangst, som før er
omtalt. Det må ikke opfattes så som at det blant denne
„hann-selen" ikke også kan forekomme hunner, og tildels en del ungsel,
de såkalte „gråtisper".
Efter at hår-fellingen er forbi, sprer selen sig i mindre flokker
1 Sml. B. Scemundsson: Oplysninger om Grønlandssælens Optræden ved
Island i ældre og nyere Tider. Norsk Fiskeritidende 1903, 7. hefte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
