Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd / 66 (1924) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

jo riktignok ligget i syd — ja et annet år også — men da hadde
det sine gode grunner; for efter at „sæl’n“ hadde begynt å „reire“
sig (d. e. sale-selen i ungfangsten), måtte den trekke ut mot is-kanten,
det ble så kallt at den hollt på å fryse inne (d. e. råkene vilde fryse
til, så den ikke kunde komme i vannet).

Ill. F.N.[=Fridtjof Nansen] Klapmyts-hunn (omkring fire år gammel) med unge.

Det ble tilslutt enighet om å ligge stille natten over for å se
morgendagen an, om det da skulde være mer tegn til sel her i
nabolaget.

Vi mente nu å være på bortimot 74° n.

Morgendagen, søndag 26. mars, kom; men noe nytt som kunde
gi mer unnerretning, så vi ikke, annet enn slagene efter en bjørn
som hadde vært tett ved skuta om natten. En mann trodde han
hadde set den i mørket, men sa ingenting, han var redd det var
inbilning. Skjendigt!

Kursen ble fortsatt nordøstover gjennem samme bay-isen.

Det var blit finværet. Det hadde vært sydvestlig kuling kvellen
før, men nu var det gått om til østlig vinn, og —3° C.

Om formiddagen klarnet det så vitt at vi fikk en
lengde-observasjon, men ingen middags-høide. Ved å regne den ut med bestikkets
bredde (74° n.), ga observasjonen omtrent 9° ø. l.!

Kunde det være mulig? Så langt øst pleide aldrig isen å strekke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>