Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
PÅ JAGT EFTER UNGFANGSTEN
unge, da de var østenfor 5° ø. 1., som er østgrensen for fredningen
av selen intil 3. april.
Mandag 27. mars (—1° til 0° C.), fikk vi gode høider, som
ga 74°50/ n. og 8°20’ ø.
Vi seilte med god fart nordover, det var ganske stiv bris av
sydøst. „Vega" seilte bedre enn „Viking", hun skar forbi og tok
ledelsen. Meningen var å lete efter „Nord-bukta" videre nordover,
enda vi var lenger nord enn ungfangsten noensinde var funnet, så
vitt en visste.
Det andre skibet vi hadde set, viste sig å være „Nova Zembla",
en skotsk sel-fanger fra Dundee. Den kom efter os for seil og damp.
Is-kanten bøide virkelig efterhvert mer i nordvestlig retning; men
vi vet ikke sikkert om det er „Nord-bukta". Temperaturen i vannet
var ved middag —1,5° C., kl. 2 —1,3° C. og kl. 4 eftm. —1,2° C.,
alle målinger i åpent vann med enkelte drivende is-stykker.
Jeg gikk op i tønnen for å se på isen. Mens jeg var der, kom
det et veldig vinn-kast. Det blåste så det hvinte om ørene, og
skuta la sig over. Vi hadde bramseil og alle seil stående og kunde
ikke få dem ned. Det ristet stygt i mast og tønne. Mers-seilene
begynte å skjevre, da skuta ble rent op i vinnen, og masten skalv
som et rør. „Vega" lå godt over enne, og „Nova Zembla" også.
Alle måtte vi nu bære av.
Kapteinen var redd for stor-råen, den bøide sig opover så den
så ut som en sal, og han trodde mest han skulde miste hele riggen.
Jeg sat oppe i tønnen og ante ingen fare, og kapteinen hadde
ingen anelse om at jeg var der. Markussen fortalte siden at han
hadde stått på „Vega" og sett på; men aldrig hadde han sett verre
seilas i sit liv, sa han.
Da jeg gikk ned, blåste det sviende kallt, det kjentes som jeg
ikke hadde klær på kroppen. Da jeg kom til merset, kjente jeg
ikke lenger at jeg hadde fingrer. De var stive som bark, og det
kan henne jeg slo dem for å få varmen tilbake. Kapteinen ble
forskrekket da han så mig komme ned riggen.
Ut på eftermiddagen kom „Nova Zembla" op på siden, og kaptein
Guy kom ombord. Det ble selvsagt hollt råd om hvad som skulde
gjøres, og i hvad retning det var mest utsikt til å finne ungfangsten.
Skotten var temmelig nedtrykt. Han syntes utsiktene til å finne
ungfangsten var dårlige, nu det alt var lidd så langt; og fikk han
ikke fangst iår, vilde han miste skuta, mente han, så det var sandelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
