Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd / 71 (1924) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. F.N.[=Fridtjof Nansen]-82 Klare i drivisen, hvor „tallerken-is“ holler på å danne sig. Skisse 28. mars 1882.

Luftens temperatur var —0,6° C. Det hadde vært kallere om
natten, —4° C. ved midnatt. Overalt på vann-flaten mellem flakene
fløt det små tynne „asjetter“ av nydannet is, det tydet på at vannet
hadde kravet sig tidligere på dagen, men is-skorpen var av
bevegelsen i vann-flaten brutt op i disse små runne skivene.

Kl. 8 om kvellen tok jeg igjen noen vann-temperaturer, men
nådde ikke lenger ned enn til 10 favner, da skibet hadde for sterk
drift. Jeg fant:

i overflaten	—1,8	° C.
i 10 favner (19 meter)	—1,9	„

Luftens temperatur var da —8° C., og vannet hadde begynt å
krave sig igjen.

I min dagbok fremholler jeg alt dengang, at disse målingene „må
stride aldeleles“ med de anskuelser om isens dannelse i havet, som
på den tiden var almindelig blant geografer og fysikere; og som
tildels har hollt sig til denne dag, kan vi nu legge til.

Den svenske fysiker, professor E. Edlund, hadde fremsatt den
teori at sjø-isen, særlig ute på havet langt fra lann, som regel ikke
blir dannet på sjøens overflate, men i en viss dybde unner denne,
og ute over dyphavet skulde denne dybde være betraktelig,
ialfall over 100 fot (31 m.).[1]

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>