Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74
PÅ JAGT EFTER UNGFANGSTEN
selv om vannet i overflaten kunde avkjøles aldrig så meget unner
frysepunktet, kan det ikke som regel bli tungere enn vannet unner.
Men om enn hav-vannet var like salt i alle dybder, så vilde en
dannelse av is i synkende vann i dypet, i høi grad vanskeliggjøres
derved at det synkende vanns temperatur vil stige ved
sammentrykningen under det økende trykk, mens samtidig dets frysepunkt
vil synke med økende trykk.
Jeg har vistnok iakttatt dannelse av is unner sjøens overflate;
men det var på en helt ånnen vis. Det var hvor et lag av nesten
ferskt vann (elve-vann eller vann dannet ved smeltning av drivisen
om sommeren) fløt ovenpå kallt Ishavs-vann med en temperatur
unner —1° eller —1,5° C. Ved berørings-fiaten med dette
unner-liggende kalle vann blir da ferskvannet avkjølt til sit frysepunkt, og
omdannes til is som flyter op i form av is-nåler (men ikke i skiver)
og samler sig på overflaten av det ferske vann, hvor temperaturen
kan være kanskje en grad eller to over frysepunktet.
* *
Dagen efter (29. mars) lå vi for det meste stille; det var
usikt-bart vær (med —6 ° C., svak vinn fra S. og O. og NV.) og isen var
tung med sne-stappe mellem flakene.
Jeg fikk erfaring for at den var lumsk å gå på, da vi var ute
og skjøt på blink. Det var ikke lett å se forskjell på is og stappe,
og før en visste av det, kunde en synke i til livet mellem flakene.
Sammen med Krefting og Markussen var jeg ombord i den
skotske sel-fangeren, og det var ny rådslagning. Vi ble gjestfritt
mottatt. Straks en kommer ombord i andre nasjoners skuter er
det et annet preg. Her var det tross all tarveligheten noe av den
britiske lune hjemme-hyggen, særlig da ved den åpne kamin-illen
med litt lukt av kull-røk som Briten altid fører med sig. Middagen
var solid britisk: roastbeaf (naturligvis) og tung engelsk pudding,
som en har godt av lenge. Okse-kjøttet er det ellers ikke så
vanskelig med på Is-havet; det fører sel-fangerne med sig hjemmefra;
det tas nyslaktet ombord, og henges straks op i riggen, og der kan
det, i den bakteriefri luften, holle sig friskt hele reisen.
Om natten lå vi helt stille, og den følgende dag (30. mars, obs.
75°23’ n. br., 5°40’ ø. 1., —8° C., svak vinn av NV.) kom de
fem andre skutene vi hadde sett, tålig nær. Det er „Albert", med
kaptein Bernt Iversen, „Hekla" med kaptein Hansen, „Geysir" med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
