- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
89

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

89 HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?



Kulingen hadde løiet litt utover formiddagen; vi måtte ha mer
seil på henne. Så til værs med guttene for å kaste loss bram-seilene,
og så hale in på skjøter og braser. Det var liv og lyst, og snart var
hun kledd på, og det bar ut av isen.

Men så var det igjen dette evindelige spørsmål: hvorhen?
Sydvestover eller nordøstover? For det første ialfall gar vi sydover;
men om en times tid tar vi kanskje en ny beslutning.

Idag er det endelig blit tatt bredde- og lengde-observasjoner. De
siste dagene har det vært overskyet, så vi ingen sol-høider har fått;
men vi hadde jo ligget stille nesten hele tiden, så vi kunde ikke
være kommet så langt østover, mente vi. Kapteinen mente likevel
vi var på 10° eller 11° øst, for vi hadde drevet meget med isen,
mente han. Men forferdelsen var stor, da lengden ble regnet ut,
og viste sig å være 13^° øst. Isen må være drevet med en rasende
fart. Det er uhørt at det er is på disse lengder; dette er jo midt
i „Golfstrømmen". Vi var nu på 74°2’ n.br., og vi var ikke mer
enn omkring en 90 kvartmil av Bjørn-øia.

Vannet var også ganske varmt her, 1,5° C. i overflaten, som er
en merkelig høi temperatur inne mellem alle disse is-massene. Snart
var det større sammenhengende strekninger med is, snart is-strimler,
og så helt åpent vann imellem.

Det kunde merkes på denne isen at vannet var varmt; for
kantene var runnet av, og flakene var hullet, så de så ut som de ble
smeltet av det varme vannet unnenifra.

Da vi kom in i noe sværere koss-is, var selvsagt vannet i
overflaten noe kollere, men enda hollt det sig da nær 1° varme.

På denne koss-isen så vi en klapmyts-gris (d. e. unge av
klap-mytsen). Det var det eneste liv av sel vi så i dette strøk.

Nu opdaget vi to skuter med fastgjorte seil et par mil inne fra
is-kanten. Dette så ut til litt av hvert. Hvad kan skuter som ligger
stille med fastgjorte seil ha å gjøre derinne? Skulde de være i fangst?

Ialfall var det umaken verd å få tale med dem, og kursen ble
satt in i isen. Vi møtte nu ganske svær pakk-is, den eneste fangst-is
(d. e. is som selen kan ventes å ville ligge på) vi hittil har sett.

Is-kossene har her unner det varme vanns påvirkning antatt
fantastiske former. Der er dype ultramarin-blå huler med søiler
og drypstens-dannelser i taket, der er sopper med tynne stilker og
svære hatter, der er flak gjennemsatt av runne huller, osv., osv.

Isen blir tettere og tungere å gå i jo lengere vi kommer in. Efter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free