Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 136
nordvest for Spitsbergen og ved Jan Mayen; og særlig i det søttende
og attende århundre ble, som før nevnt, fangsten drevet av en flåte
av kostbare skibe. På Spitsbergen kunde det være samlet to til tre
hundre skuter, og det ble fanget bortimot et par tusen hval om året.
I 1697 ble det f. eks. ved Spitsbergen tatt 1959 hval av 188 skuter,
og det var ikke noe særlig godt år; i 1701 ble det fanget 2616 hval.
Det var mest Hollenderne og Engelskmennene som drev denne
fangsten, men også Danskene, og Nordmennene, og Franskmennene,
og Spaniere (Basker), og Tyskere, og det var som bekjent alvorlige
stridigheter om havne-rettighetene der nord på Spitsbergen, intil et
forlik ble opnådd, og de delte lannet mellem sig.
Men så minket det stygt med hvalen. Allerede i begynnelsen av
det attende århundre, efter 1719, flyttet derfor en hel del av
hvalfangerne sit jakt-felt til Davis-stredet og Baffins-bukten og vestkysten
av Grønland, og Danskene og Nordmennene drev også hvalfangst
der borte fra faste stasjoner på lann; Holstensborg ble således
grun-lagt allerede 1724 mest for denne fangstens skyll.
Enda i begynnelsen av det nittende århundre ble det fanget
noe hval i havet vest for Spitsbergen; men det ble nu tatt mer
innenfor drivisen, nærmere Grønlands østkyst. I 1814, som var et
untagelses-år, fanget Engelskmennene 1437 hval i dette hav mellem
Grønland og Spitsbergen; men så er siden hval-mengden minket
uhyggelig. Nu er det ikke en Grønlands-hval å se lenger i havet
nær Spitsbergen, og innenfor drivisen nær Grønlands østkyst er det
ikke mange igjen heller.
Men hvad skylles det at disse store dyrene kan bli så helt borte
fra enkelte strøk, mens de enda kan fins, ja tilmed i ganske
betraktelig antall, i andre strøk ikke så langt borte? Er det, som
mange tror, at de lærer å sky de strøk hvor de blir mest forfulgt,
og at f. eks. i dette tilfelle hvalene tar sin tilflukt lengere in i
drivisen, hvor de er vanskeligere å komme til?
Jeg tror forklaringen er en ånnen: Hvalene har sine bestemte
vandringer i havet efter årstidene, og hver hval-stamme følger sin
bestemte rute. Grønlands-hvalen i havet mellem Grønland og
Spitsbergen holler om vinteren til i havet lenger syd, muligens nord for
Island.
Om våren drar den så nordover langs is-kanten til de strøk av
havet hvor den holler til om sommeren, og som er forskjellig for
de forskjellige stammer. En stor mengde av den hollt i tidligere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
