Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
143 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET
I yngre år er dyrets farve mørk, den virker i sjøen nesten sort,
og buken er ikke synderlig lysere enn ryggen. I eldre alder blir den
lysere, og særlig kan de gamle hannene se lyse ut; buken blir da
hvit-aktig.
Bottle-nosen hører til tann-hvalene, som har tenner og ikke
barder, og den er nest spermacet-hvalen (kaskelotten) den største av
disse. Men dens tann-besetning er meget mangelfull, og inskrenker
sig til én, sjelden to, små tenner (2 til 4 cm. lange) forrest i hver
unnerkjeve. Bare spissen av tennene stikker op over gummene;
de brukes ikke til noe, og ofte mangler de også. I overkjeven er
det som regel ingen tenner, hos de voksne; det skal kunne være
noen antydninger som ligger løst i gummene hos de yngre hvalene.
Det er åbenbart at disse hvalenes forfedre har engang, langt
tilbake i den grå urtid, vært vell utstyrt med tenner, lik andre
tann-hvaler. Men så er det kommet et forfall; forfedrene har levet av
mindre dyr i sjøen, som ikke trengte å gripes eller tygges med
tenner, og disse forsvant så efterhvert, og nu har de bare disse par
igjen, og så kanskje noen små løse rester av noen tenner skjult i
gummene, som levninger av fordums herlighet. Men hos fosteret
er det anlegg til full tann-besetning. Det er slik som det vell til
slutt kan gå med os mennesker også, når vi har levet tilstrekkelig
lenge på velling og graut og tygget mat. Vi kan da vise frem et
par hjørne-tenner som så vitt stikker op over gummene som de siste
levninger fra en tid da menneskene var rovdyr og hadde fullt gebiss.
At disse bottle-nosens tenner ikke brukes, fikk jeg noen år
senere et avgjørende bevis på, da jeg, som konservator ved Bergens
Museum, fikk sennt en slik tann, hvor det sat flere ganske store
langhalser (stilkede cirripedier, Conchoderma auritum) på
tannspis-sen. Det er samme slags dyr som ofte fester sig unner skuter og på
rekved-stokker, og de hadde åbenbart hengt ut av munnen på
hvalen, og ble på den vis ført runt i sjøen. Det synes mest ufattelig,
at ikke engang gummene blir brukt så meget at disse store
langhalsene blir revet løs fra tann-spissene, når dyret eter.
Kom så og fortell os at alt i tilværelsen har sin hensigt og
nytte. Å nei, det er nok så altfor meget som er unyttige, for ikke
å si skadelige, levninger efter det som engang var, og som vi enda
går å sleper på. Det gjeller både legemlig og åndelig.
Men ellers er det underlig så forskjellig skjønhets-sansen må
være hos hvalene. Mens altså disse litt efter litt har avskaffet ten-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
