Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET
Den 17. mai (omtr. 68° 5’ n., 5° 45’ v., 3° C., vinn SV) ble
festlig-hollt med brennevin til folkene, og dags-arbeidet sluttet tidligere enn
vanlig.
Neste dag var Kristi Himmelfart (obs. 67° 45’ n., 6° 47’ v., 3° C.,
vinn SV), og helligdagen ble hollt. Folkene fordrev tiden med
alskens moro i solskinnet på dekket. De drog krok, og de drog
taug og katte-strupe, men mest ble det spent revkrok. Det viste
sig snart at i det var jeg merkelig nok overlegen; jeg vippet hele
manskapet, den ene efter den andre trillet bortefter dekket, og det
var stor munterhet for hver som måtte til. Den eneste jeg hadde
vanskelig for å klare, var den lange Hedemarkingen; han var tung
i optaket og seig å få runt.
Kapteinen hadde lenge stått og set på dette og moret sig; men
så sa han med ett, at nu vilde han friste.
Jeg så litt forbauset på ham, men var selvsagt villig. Vi la os
ned på ryggen med høire siden in til hinannen med benene hver
vor vei, som vanlig. Så godt tak med høire arm huket i hinannen,
og så op med høire ben. Jeg løftet godt op, huket runt hans ben,
og som et nøste bar det bortefter dekket med ham. Manskapet
skoggerlo.
- Kapteinen kom leende på benene igjen, og sa jeg hadde vært
for brå, han hadde jo ikke fått lagt sig ordentlig til. Han vilde
friste en gang til, men da måtte jeg gi ham litt bedre tid.
Ja, vi la os igjen og kapteinen fikk den tiden han vilde ha.
Endelig var han klar, og benene vore kom i været. Jeg fikk huket
mit godt runt hans, og vippet til, men nu var han blit merkelig
tungere. Jeg brøt på, men han vilde ikke over. Jeg brøt verre,
og bennte kneet hans helt ned mot hodet; men runt fikk jeg ham
ikke. Manskapet lo vilt.
Men nu begynte han å skrike og be for sig, at jeg måtte slippe.
Og så slapp jeg da, og så mig runt efter hvad som var iveien? Jo,
kapteinen hadde stukket den venstre foten in i en ringbolt på dekket,
og hadde tenkt å få lurt mig på den måten; men så greidde han
det ikke lell, og jeg hadde hollt på å splitte ham op, til stor jubel
for alle mann naturligvis.
Almindelig tidsfordriv i godværet er å „kaste på narr-hue". Det
risses op med kritt noen ruter på dekket og så kastes det fra en
bestemt avstann med noen plater, helst av bly, efter disse rutene,
som har forskjellig verdi høiere eller lavere, og disse pointene vinner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
