Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET
Lannet var ikke smilende netop; ikke noe grønt vår-lanskap som
tok imot os; svarte lava-marker på alle kanter; men det var allikevel
rart å være på lann igjen, og solen skinte da varmt, om den enn
anstrengte sig forgjeves for å vekke liv i disse døde markene.
Vi kom op til hytten, og ble der mottatt av en venlig Islenning
som talte dansk. Han var vokter for det fyret som ligger her lengere
ut på Reykjanes. Hytten var lav og liten, men velstelt. Omkring
den var det likesom antydning til noe grønsvær, ja der var en
inhegning hvor det ble dyrket poteter.
Mens vi stod der, kom det to heiloer og satte sig på haugen
nær ved. Jeg skjøt dem; de var meget magre, og Islenningen
fortalte at det iår var død en masse av dem på grunn av kullen.
Hytten lå nokså høit, og vi kunde se langt inover lannet. Det
så like øde og goldt ut overalt, så langt vi kunde se.
Et sted langt borte på sletten røk og dampet det av jorden som
av en svær bråte-brann hjemme. Vi fikk vite at det var varme
kilder, og dit måtte vi selvfølgelig. Jeg hadde bare tøfler på
føttene, hadde ikke regnet på å komme i lann; men det fikk
ikke hjelpe. Enda lavaen var skarp, hollt merkelig nok disse
myke tøflene ut.
I nærheten av de varme kildene hadde marken mange skiftende
farver. Snart var den gul av svovel, snart hvit av pimpsten, snart
rød av brent lava, snart svart av almindelig lava, snart blå av
leir-aktig gjørme. Hvor det ikke var lava, var jordbunnen ganske bløt,
og ofte hul unner, så en måtte være forsiktig med hvordan en gikk,
for en kunde synke dypt i og på sine steder falle igjennem.
Dampene kom op på mange steder, ofte med en kvælende
svovel-lukt. Selve hovedkilden var et stort hull, fyllt med kokende vann
som stadig boblet som i en putrende kjele. Det luktet av svovel,
og vannet så tykt og seigt ut. Jordbunnen omkring var blå og bløt
som leire, ofte sterkt gul-farvet. Den var aldeles varm.
Båt-folkene vore sanket sammen aislags rare stener"; det var ikke
så lite pimpsten; og så vente vi igjen hjemover. Her og der vokste
en forkrøblet ener eller en lyng-tufse. Med gress var det sparsomt,
et strå her og der, men det tjente da allikevel til mat for de få
sauene som gikk der. De var ualmindelig store, og hadde enda sin
vinter-ull, som de går med helt til den begynner å sitte løst, og da
blir den revet av. Sauene blir ikke klippet på Island.
Islenningen fortalte at reven (d. e. fjell-reven, canis lagopus) var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
