- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
157

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

157 BOTTLE-NOSE. SØNNENOM ISLAND TIL DANMARK-STREDET

Vi satte seil vestover, og snart sank Reykjanes i sjøen. Men i
nord hadde vi Snæfells-jøkullens bre-kledde vulkan-kegle.

Neste dagen, 27. mai, (obs. 64° 57’ n. br., obs. 25° v. 1., 5° C.,
vinn O til NO) møtte vi „Albert" som for fulle seil drog
sydøstover, sønnenom Island, åbenbart med kurs for Norge. Det var
almindelig gjetning ombord hvorfor den netop nu vente hjem. Efter
sine 14.000 unger, tatt i ungfangsten, hadde den vel kanskje vært
en tur bortom Danmark-stredet for å hente noen klapmyts, og så
var den full, og det bar da hjemover. Skuta lå nå også så dypt,
at den visst var „søkkanne lasta", og kunde ikke ta mer. Heldige
griser der ombord; det vil bli fine seisten-deler, og her var vi enda
tom. Men nå fikk vi gjøre det så meget bedre på klapmytsen der
vest; han er gjerne god i klapmytsen Krefting.

Snæfells-jøkullen der i øst hollt sig lenge over sjøen. Den er
høi; men litt efter litt måtte også den bli mindre og mindre. Der
var det den båten Krefting mistet for noen år siden i isen, til slutt,
kom i lann; de rodde efter dette sjø-merket.

Sent den dagen, det var pinsekvellen, kom vi unner isen i
Danmark-stredet. Her møtte vi flere skuter som var før os, blant dem
„Nordlyset", som lå stille utenfor isen. Da vi kom nærmere, så vi
pumpe-vannet rant utover sidene. Vi kom opunner på praie-holl.
Kapteinen sto atter, og ropte over til os at „hu var blit klemt i isen,
og nå var hu så sjøsjuk1 at det var vanskelig å holl’a på pumpene".

Krefting svarte ikke større på dette; for var det slik, måtte det
jo synes rimeligst for skuta å gå til Island; de var snøtt seisten mil
av, og vi kunde se lysen av det snedekte lannet ved Stålberg Huk.
Han vilde helst ikke bli blannet op i den greia, og vi drog vor vei
videre. Disse ishavs-skutene med ladning av sel er bare assurert mot
totalt forlis. Å komme hjem med slik en gammel lekk skute, som
det snøtt nok lønner sig å reparere, og som ingen fangst har fått,
det blir bare tapet. Å forlise skuta derimot, og få full assuranse
både for den, og for den fangsten den kanskje kunde ha hat, se det
er god forretning. — Få dager senere gikk manskapet fra
„Nordlyset", og ble tatt ombord i noen av de andre sel-fangerne.

I den følgende tid for vi att og fram langs kanten av isen i
Danmark-stredet for å lete efter klapmyts. Det var fangsten av den
som alt vort håb nu sto til.

1 Det vil si, at skibet lekket mer unner hiving og rulling i sjøen. Det anses
gjerne for et dårlig tegn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free