Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
urolig, skubber sig litt lenger ut mot iskanten. Den glaner igjen.
Så strekker den hals, og i neste øieblikk vil det bære ut. Da
plutselig, på skytterens vink, setter karene i noen forferdelige hyl.
Selen stusser, lytter forundret, mens karene ror på enda hardere.
Så tar den sig sammen, gjør enda et skubb ut på kanten. Et
nytt hyl i en ny tone-art, enda mer langtrukkent og uhyggelig. Igjen
strekker den hals og lytter, og glaner på båten som siger på med
full fart.
Men nu setter den framsveivene utover kanten, krummer ryggen
og strekker hals mot vannet. Selv de mest djevelske hyl kan ikke
lenger stanse den, og er en enda ikke på skudd-holl, er det bare ett
middel igjen: Skytteren senner en kule i iskanten, så isen spruter
op i fjeset på den. Vetskremt trekker den hodet til sig, rygger
atter-over og glaner på iskanten.
Imens er båten kommet på holl, det er: „vell rodd!" årene
slippes, og hengende i stroppene glir de in langs siden av båten, som
siger frem av farten. Alle mann må sitte knøttende stille, mens
båtstyreren holler rett på dyret, og skytteren legger til kinnet. Det
smeller, og truffet i skallen faller sel-hodet ende ned på isen, for
ikke mer å røre sig.
Også klapmytsen må en bare treffe i hodet, eller i nødsfall i
halsen, så en knekker hals-hvirvlen; og selen blir liggende stendød
uten å røre sig. For enhver pris må en ungå å treffe den i
kroppen, så den gjør sprell og går i vannet og trekker de andre selene
i nærheten med sig.
Med klapmytsen gjeller det enda mer enn med sale-selen om
å skyte de første selene død, hvis det er meget sel på isen i
nærheten. Får en først en del døde seler foran sig eller omkring
sig, da blir de andre selene lengere borte gjerne spake, og bryr
sig lite om båten, når de ser at disse selene nærmest ved ligger
så rolige.
I førstningen hadde jeg lite hell med mig på denne min første
klapmyts-jakt, kom ikke in på en eneste sel; de gikk i vannet langt
utenfor skudd-holl. De er enda sky nu så tidlig på året.
Endelig fikk jeg da skudd på en stor „hette-gubbe", de er gjerne
noe spakere. Vi la til flaket for å flå den. Da begynte den å lee
på sig, den trengte en kule til, men patron-hylsen sat fast i
kammeret, og før jeg kunde få en ny patron in, gle den utover kanten
og i vannet. — Ergerlig kan en vite.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
