Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efter klapmytsen i tåke.
XII. MER KLAPMYTS.
Det var lidd langt på neste dagen, fredag 16. juni (obs. 66° 50’
n. br., obs. 30° v. 1., 0° C., vinn av NO). Vi lå nu fast i isen,
men ut mot kveilen begynte den å slakne noe.
Det var nordøstlig vinn, og for seilene arbeidet vi os utover som
best vi kunde gjennem tåken; isen var for tett til å bruke propellen,
den kunde for lett bli slått av. — Vi drev på med spekking hele dagen,
vi hadde jo endel skinn ombord nu. — Det kom noe dønning in
gjennem isen, og den øket en god del efterhvert som vi kom lengere
ut. Den er jo ikke hyggelig netop for en skute mellem så tunge
flak. Ellers var det lite vi så for tåken.
Da vi nådde ut mot selve hav-garen, ble det helt alvorlig.
Sjøgangen var stor, og de svære, tykke flakene dunket mot hverandre
med en uhyggelig dump lyd. Kossene kantret runt, ofte tett ved os,
og svære is-stykker kom skytende op med en kraft som, hvis de
traff på rette sted, nok kunde knekke skute-siden.
Et slikt svært flak skjøt ende op foran baugen, og kapteinen og
båtsmannen kom ned av bakken med fart, det så ut til å ville velte
sig in over dem.
Sjøgangen tok til, mer og mer for hver skute-lengde vi kom
nærmere mot is-kanten. Det var noen stygge flak vi lå mellem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
