- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
200

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

200

MER KLAPMYTS

er kuler som har slått i isen, hvine forbi, de er ikke så vare om
hvor de skyter hen, de karene. En brenner efter selv å komme
med i slaget. — Vi var heldige fikk tyve klapmyts med en gang;
men så kom vi ut i en større klare. Vi rodde og rodde, men ingen
sel å finne. Til slutt skjønte vi at det bar i gal retning, og vente. —
I båt-kikkerten så jeg gang efter gang på skute-riggen og tønna om
det ikke skulde være noe signal for os om retningen vi skulde ro i,
men opdaget ingen ting. — Så kom vi igjen in mellem de andre
båtene, og traff Karl Andersen som alt var nær på lastet.

Vi tok nu heller ikke lang tiden om å få båten full; men da vi
kom ombord, hadde alt syv båter vært der med last. Vi losset, hadde
38 skinn, og satte igjen av. Da var klokken fem søndag morgen, 18. juni.

Nu fant vi godt med sel; jeg skjøt båten fullere og fullere; det
gjalt å nytte på og ta så meget den bare kunde bære. Den kom
dypere og dypere i vannet; skinnene lå helt op under toftene, så det
var vont å få sitte for roerne. Vi drev enda på, den tålte noen skinn til.

Så tok den ikke mer, det var bare et par tommer igjen til
ri-pen, og vi måtte ombord; men da var isen tetnet omkring os. Vi
lå fast og måtte vente; det var ikke å tenke på å trekke den
søkk-lastete båten over flakene. Tåke ble det også, og lite å se.

Men nu kunde vi da ialfall få os litt å bite i; det hadde vi ikke

/ 7

gitt os tid til så lenge det var sel å se på isen. Ballongen måtte
frem med båt-kisten og øll-kaggen, de for unner hans forvaring der
atter. Med flå-kniven skar vi os noen dugelige skiver med flesk, la
dem på de kløvne rug-beskøitene, og det var mat som forslog — ja så
urimelig godt som det smakte. Vi hadde jo også fått op matlysten nu.

Og så, Ballong, hit med øll-kaggen — en god sup av
spunshullet — den går runt til alle. Ballongen begynner og avslutter hver
runde. Så en beskøit til med en ny fleske-skive, krydret med
Ballongens vitser.

Det er et ukuelig humør de kan ha disse karene, når de er av
rette slaget. Om de er aldrig så slitne, om det kan se aldrig så
svart ut, og det går på livet løs, så er det like fullt et blink i øiet
og et spøkende ord som tar brådden av det hele.

Han fait overbord fra båten i fangst en dag, Ballongen, og
kunde ikke svømme. Karene for op om hverandre for å hjelpe ham.

„He", sa Ballongen, „å er det dere bråker etter, haster det ikke
med mig, så haster det vell ikke med dere". Han fikk tak i et
åreblad og drog sig op igjen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free