Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
MER KLAPMYTS
Tidlig neste morgen (22. juni) ble vi purret til fall igjen, og ble
låret i svær is som var temmelig ufremkommelig; men klapmytsen
lå så tett som jeg enda ikke hadde set den. Den lå jo mest som
hann-sel-flokker.
Da jeg ikke kunde få båten frem mellem flakene, gikk jeg
in-over isen og skjøt; men til min store ergrelse måtte jeg stanse, det
ble heist flagg på mesan-toppen, og vi måtte ombord. Vi hadde
bare vært ute et par timer, men likevel var det da tatt hundre sel,
og på vor båt hadde vi 21.
På dekket hollt tømmer-mannen på med å gjøre istann båten
sin, som han fikk knekket in siden på i dønningen den 19. juni.
Jeg hjalp ham med å kitte, og vi var netop ferdige, da det ble
purret ut til fall.
Ola Mågerud og jeg ble låret, men jeg fikk bare skutt fem sel,
før flagget ble heist, og vi igjen måtte tilbake til skuta.
Vi fikk os nu en drøi rotur på et par timer for å nå henne,
mens hun stadig gikk unna. Karene knurret og brukte stygg kjeft
over slikt unødig slit; men endelig slo da også vor time. „Viking"
kom tilbake og tok os på slep.
Vi kom in i en pen liten rabb med sel, og fikk straks 22
stykker, som vi losset da vi var så nær skibet.
Vi satte av igjen, men da flagget på ny ble heist, hadde vi enda
ikke fått et skinn.
Det var nu sent på kveilen, og det ble gitt ordre til alle mann
om å køie fortest mulig. Det tydet vel på at det var mer sel i sikte.
Det ble da heller ikke lang søvnen, bare halvannen time, før vi
igjen ble purret til fall, og båtene ble lårt så fort vi var ferdige.
Det var Sankthans-kvellen, 23. juni, og fin-været. En mengde
sel lå på alle kanter, det gjalt bare å finne de peneste røftene. Det
knitret og smallt på alle kanter, kuler skjente hvinende bortefter.
Vi var ikke kommet så mange flakene frem, før vi hadde 37
skinn. Da kom skuta forbi, vi ble kvitt hvad vi hadde, og ble sennt
ut i ny retning.
Vi fikk straks en del på ny, men kom så til tett is-kant, og
måtte vente tålmodig til isen slaknet så vitt at vi kunde slippe
igjennem. Det lå store „denger", hele „bølinger" med sel, om vi bare
rakk forbi de nermeste flakene.
Vi så de andre trekke båtene over isen for å komme frem dit,
og det kunde de gjøre, for de kom like fra skuta med tom båt. Vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
