- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
216

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

ISBJØRNEN

Over de drivende is-marker kan den foreta lange vandringer,
sikkert på mange hundre kilometer. — I de indre deler av
Norpol-havet er den ikke så almindelig, da det her er for lite mat for den
å finne, men jeg har da truffet på spor efter bjørn nord for 83° n. br.,
og ved „Fram" ble det i 1896 skutt bjørner på 84° 10’ n. br. og
26° ø. 1. Sansynligvis kan den vel en og ånnen gang streife over
hele Polhavet, like nord til selve polen.

I det ydre adskiller den sig fra vor brune bjørn, ikke bare ved
den hvite farven, men ved sin mere langstrakte kropp og lengere
hals, sit forholsvis mindre hode, som med de kortere ører, den
lengere, litt krumme nese gir den et mere vilt utseende, og den
overgår også vor brune bjørn adskillig både i størrelse og styrke.

Bak-kroppen er høiere enn for-kroppen, hvilket gir den et
eiendommelig klumpet utseende, og dette i forbinnelse med at den er
pass-gjenger, gjør at dens bevegelser, når den kommer sigende frem
over isen, ser så eiendommelig slengete ut. Den går intilbens med
forlabbene, og ser påfallende hjulbent ut når den kommer labbende
mot en.

Om den enn er svær og tung, kan den være merkelig
behendig når det gjeller. Den kan gjøre sprang mest som en katt for
å ta sit bytte, og kan komme frem over den ujevne isen med en
utrolig hurtighet. Den har en overlegen styrke, og dens kraftige
forlabber er dens vanlige våben. Et eneste slag av dem kan gjøre
det av med en sel.

Hann-bjørnen er større enn binnen. Den kan være mellem 2,30
og 2,50 meter lang fra snuten til hale-spissen: den vesle halen kan
være op til en 22 centimeter lang. Lengden av den voksne binnen
er gjennemsnitlig omkring to meter. En voksen hann-bjørn kan veie
op imot en 400 kilo.

Dens mat en vesentlig sel, helst ungsel.

Den kan også ta små hvaler, som den vel helst fanger ved å
springe ned på dem fra is-kanten, eller fra strann-kanten, hvor den
ligger og lurer. På Sibirie-kysten har jeg funnet spekk og skinn av
en hvitfisk-unge i maven på en skutt bjørn. Men den tar også
ethvert annet av Is-havets dyr, døde eller levende, som den kan komme
over. Inne på kystene av Ishavs-lannene tar den således lemenn,
fugl og fugle-egg, det er funnet egge-skall i maven på den. Får den
anledning til det, skal isbjørnen også drive jagt på ren, som den da
må lure sig in på likesom på selen. Fisk kan den også ta. Ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free